FULL POTT: De norske langrennsgutta lykkes fullt ut i lagtaktikken i dag. Simen Hegstad Krüger (i midten) vant et sensajonelt OL-gull foran Martin Johnsrud Sundby og Hans Christer Holunf. Foto: NTB Scanpix
FULL POTT: De norske langrennsgutta lykkes fullt ut i lagtaktikken i dag. Simen Hegstad Krüger (i midten) vant et sensajonelt OL-gull foran Martin Johnsrud Sundby og Hans Christer Holunf. Foto: NTB ScanpixVis mer

Derfor lot Sundby gull-Simen få gå

- Så er jeg kanskje ikke verdens største egoist likevel, da, sier Sundby.

PYEONGCHANG (Dagbladet): - Se bortover rekka her da folkens, vi har vunnet gull, sølv og bronse på OLs åpningsdistanse. For første gang noen sinne lykkes vi hundre prosent med lagtaktikken. Det kunne ikke vært bedre, sier Martin Johnsrud Sundby og titter bort på Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund til høyre for seg.

Norge tapetserte pallen på tremila med skibytte i OL, og de gjorde det på en spektakulær måte.

Var lojale

Da Simen Hegstad Krüger klarte å få luke mot slutten av den nest siste 3,75 kilometer lange runden, tok både Martin og Hans Christer det helt piano - som planen var.

- Vi var lojale, sier Martin Johnsrud Sundby.

- Vi skulle ikke risikere å gå inn ei luke til en nordmann og samtidig dra med oss spurtsterke utlendinger opp. Så da Simen fikk luka si, regnet både HC og jeg med at Dario Cologna, Alex Harvey eller Maurice Manificat skulle ta opp jakten. Jeg var klar til å hive meg i ryggen på en av dem, men la dem dra og tette luka, sier Martin.

Live-published photos and videos via Shootitlive

- Og jeg ble skikkelig overraska over at det ikke skjedde. Det var jo ingen som prøvde, og luka ble bare større og større.

- Nå stikker vi

Da Hegstad Krüger var oppe i en ledelse på over 20 sekunder og det bare var halvannen kilometer til mål, hadde både Holund og Johnsrud Sundby skjønt at utlendingene ikke hadde stort mer å gå med.

- Nå stikker vi, ropte HC til meg, og det gjorde vi. Det var vår eneste sjanse til å gå for egne muligheter. Vi kom oss løs, og da var det bare å kjøre på.

- Du er jo veldig på jakt etter et individuelt mesterskapsgull. Er det litt irriterende at du måtte holde igjen da det gullet stakk?

- En kan irritere seg så mye en vil. Men jeg gjør ikke det. Jeg regnet ikke med at Simen skulle stikke, jeg ventet bare på at Dario skulle gjøre det. Men da Simen fikk de sekundene var det bare å være lojal og sitte stille i båten.

Ville blitt lei meg

- Det kriblet ikke det minste i å gå etter ham?

- Vi hadde en taktikk, og den fulgte vi. Hvordan hadde det sett ut om jeg hadde dratt til da, hentet inn Simen og samtidig hadde dratt med meg en god spurter som hadde tatt oss begge på oppløpet?

- Jeg vet i alle fall at om det hadde hendt meg, så hadde jeg blitt skikkelig lei meg.

- Da du først gikk etter Simen og så at bare Holund kunne være med, gikk du da for gull?

- Ja, selvsagt gikk jeg for å ta igjen Simen da. Det er lov. Men han var for langt foran.

- Langrenn er en individuell sport. Du hadde lyst på det gullet i dag?

- Veldig. Men tro meg nå på at jeg sitter her som en fornøyd sølvvinner, da.

- Tja, det er jo en individuell idrett selv om dere er på et lag. Og langrennsløpere er jo superegoister og skal jo alltid vinne selv - deg selv inkludert?

- Så er jeg vel kanskje ikke verdens største egoist, da.

- Kunne du vunnet OL-gull?

- Jeg tror både jeg og Hans Christer hadde vært gode nok til å være med Simen i dag. Men da hadde vi kanskje dratt med meg andre også. Det gjorde vi ikke. Taktikken vår lykkes hundre prosent. Det er jeg veldig godt fornøyd med.