LANG HISTORIE: Viktoriansk arkitektur, 1800-tallsimperialisme og Parthenon er blant stikkordene i det moderne sjakkbrettets historie. Foto: NTB Scanpix/FIDE
LANG HISTORIE: Viktoriansk arkitektur, 1800-tallsimperialisme og Parthenon er blant stikkordene i det moderne sjakkbrettets historie. Foto: NTB Scanpix/FIDEVis mer

Derfor lyser det lidelse av hestens ansikt

Her er historien bak sjakkbrettet Carlsen og Anand bruker.

VM-parti syv: Vishy Anand maktet ikke å slå skikkelig tilbake mot Carlsen

(Dagbladet): Dag etter dag sitter Magnus Carlsen og Vishy Anand og stirrer ned i det, sjakkbrettet som brukes under VM i Chennai.

Brikkesettet er spesialdesignet med tanke på VM i år, og ble første gang tatt i bruk under kandidatturneringen i London i vår. Svært lite ved utformingen er tilfeldig.

Designer Daniel Weil tok utganspunktet i Nathaniel Cooks originale Staunton, som fort ble standard da det kom på markedet i 1849.

- Da Staunton-settet ble produsert var det med stor presisjon, men flere unøyaktigheter har sneket seg inn etter hvert. Jeg måtte tilbake til grunntanken bak originalsettet, sier Weil i et intervju med designweek.co.uk fra tidligere i år.

- Nathaniel Cook var arkitekt, og settet hadde visse egenskaper som var vanlig ved viktoriansk nyklassisisme, forteller Weil.

Formet etter Parthenon Springeren er for eksempel basert på den døende hesten fra Parthenonskulpturene (også kalt «Elgin Marbles»), en stor samling marmorskulpturer britene fraktet hjem fra Parthenon-tempelet i Aten på tidlig 1800-tall.

- Lidelsen i springerens ansiktsuttrykk stammer derfra, sier Daniel Weil.

Parthenon er sentralt også i resten av designet, de åtte offiserene er konkret knyttet til de åtte søylene som preger fasaden av tempelet.

TILBAKE TIL RØTTENE: Designeren bak VM-sjakkbrettet har sett tilbake til det originale Staunton-brettet. Foto: FIDE
TILBAKE TIL RØTTENE: Designeren bak VM-sjakkbrettet har sett tilbake til det originale Staunton-brettet. Foto: FIDE Vis mer

Weil endret samtidig på høyden av brikkene, slik at de skulle speile strukturen av fasaden. Hierarkiet blant brikkene er markert gjennom bredden i bunnen, der kongen naturlig nok har den største diameteren.

Også den tradisjonelle grønne filten under brikkene er skiftet ut, og er nå svart og hvit.

Stor etterspørsel Hovedforskjellen på brettet folk flest kan kjøpe og det Magnus Carlsen og Vishy Anand spilte remis med i dagens syvende VM-parti, er at konkurransebrettet er utrustet med sensorer som automatisk registrerer spillernes trekk.

Det forhindrer ikke en massiv etterspørsel etter VM-brettet.

Det internasjonale sjakkforbundet FIDE opplyser til Dagbladet at de er nesten utsolgt. Rundt 40 prosent selges til Europa, 25 prosent til Nord-Amerika, og rundt 10 prosent til Asia (i hovedsak Japan og Singapore).

Brettet er til salgs for i underkant av 3000 kroner. Det er også mulig å få kjøpt brett med sensorer, til vesentlig høyere pris.

PS! Kuriosa: Dagbladets sjakkekspert forteller at en hel haug med VM-brett ble vraket av Bobby Fischer i 1972, da han ikke var fornøyd med fargen på de svarte feltene.