PÅ PLASS: Therese Johaug er på plass i salen under høringen. Det samme er 15 journalister og 12 fotografer. Ytterligere 30 journalister følger høringen fra Colosseum, som anses som en forlengelse av rettslokale. Video: NTB / Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Therese Johaug-saken

Derfor sjekket ikke Therese Johaug leppesalven selv. Nå kritiserer hun skiforbundet

- Jeg har mistet langrennsfamilien min, sier en gråtkvalt Therese Johaug, som avslører at det var hun som spurte om å få bruke Trofodermin-salven og at kjæresten hennes hjalp henne til å forstå hva som gikk galt.

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Therese Johaug nikker kraftig på spørsmålet om hun ønsker å forklare seg selv. Føttene peker mot hverandre under bordet. Hun er åpenbart nervøs og biter seg selv i leppa. Mikrofonen lyser gult. Så åpner hun munnen.

- Det var en sjokkbeskjed jeg fikk 4. oktober. Livet mitt ble snudd på ett minutt. Jeg fikk hjelp fra kjæresten min Nils Jacob for å finne en sammenheng. Vi fant raskt ut årsaken til den positive dopingprøven. Det er det verste jeg kan oppleve som idrettsutøver. Det er alle utøveres største frykt. Jeg har mistet langrennsfamilien min, sier Johaug.

- Det har vært helt jævlig. Det har vært et følelsesmessig kaos i hodet mitt. Jeg måtte stå foran hele Norge og hele verden og fortelle at jeg hadde avlagt en positiv dopingprøve. Jeg føler jeg ikke har gjort noe galt.

Slik fikk hun pakningen

Johaug, som aldri tidligere har fått en dopinganmerkning i løpet av sine ti år i verdenstoppen, tydeliggjør sine motiv:

- Jeg ønsker å få saken opplyst så mye som mulig. Og jeg ønsker å få en avgjørelse jeg kan forholde meg til. For jeg skal tilbake i skisporet, garanterer hun.

28-åringen skisserer hvor alvorlig rammet hun var av solstikket, som ble bekreftet gjennom SMS-er tidligere i dag. Johaug forteller at hun har herpes, som hun ofte har slitt med. Men i dette tilfellet var leppa solbrent, som ga ensmerte på en helt annen måte enn før.

- Jeg våknet opp med svart leppe. Blodet hadde størkna. Leppene sprakk opp. Jeg hadde i tillegg diaré. Underleppa hovna opp ble verre og verre for hver dag som gikk. Fredrik er en mann med 30 års erfaring, som ga meg en salve for en solbrent leppe, med store, åpne og blødende sår. Han ga meg forsikringer, når jeg spurte ham, om at den ikke stod på dopinglista, fortsetter Johaug.

Mens dommerne flittig noterer, fortsetter Johaug forklaringen.

- Fredrik anbefalte en salve. Han kom tilbake og sa han ikke fant den kremen han skulle ha i legekofferten, men at han skulle gå ut og se etter hva han kunne finne til meg. Dette skjedde 2. september. Dagen etter kom han bort til meg med to kremer. Den første var for å fukte leppa, så den ikke skulle sprekke opp. Jeg spurte om den kremen stod på en dopingliste. Han sa nei. Kremen hadde ingen effekt.

Johaug spurte selv om å få bruke Trofodermin

Den neste dagen, 4. september, var skijentene ute og spiste hamburger. Johaugs lepper blødde. Noe av blodet havnet i maten. Johaug tørket det da med serviett. Da spurte Johaug om hun kunne prøve den andre salven.

- Det var jeg som spurte Fredrik om jeg kunne prøve den andre kremen. Jeg spurte fordi den første salven ikke fungerte. Fredrik ba meg ta med den andre salven til kveldsmaten. Det gjorde han, og jeg fikk pakken av ham over bordet. Jeg tok den direkte og la den i bakhånda uten å se på den. Så fortalte Fredrik hvordan jeg skulle bruke den, forteller Johaug.

- Jeg holdt den i hånden, tok den med i på badet og kastet pakningen til salven. Pakningsvedlegget stod på et språk jeg ikke forsto.

Hun fortsetter:

- Fredrik sa til meg at jeg skulle smøre to tynne lag på leppen i 8-10 dager til såret hadde gått bort. Jeg spurte da også om kremen stod på dopinglisten. Han sa nei.

Slik reagerte hun på sjokket

Johaug ante fred og ingen fare da hun så at langrennsjef Vidar Løfshus hadde ringt og at hun fått en melding fra Antidoping Norge. Løfshus spurte om han kun komme hjem til Johaug og fortelle nyheten.

- Jeg ble livredd. Jeg fryktet at noe alvorlig hadde skjedd med familien min. Jeg skrek til Vidar i telefonen og spurte om noen hadde dødd. «Si hva som har skjedd!», ropte jeg.

- Vidar sa han skulle komme opp til meg. Jeg var livredd. Jeg sjekket mailen fra Antidoping Norge, tastet inn passordet og fant ut at jeg hadde avlagt en positiv dopingprøve. Jeg var i sjokk.

Kjæresten fant svaret

Kjæresten Nils Jakob Hoff var på butikken da han hørte skriking. Han skjønte ingenting. Hvor kom dette fra? Til sin store fortvilelse hørte han at det kom fra deres leilighet.

- Det var jeg som skrek. Jeg stod i gangen og var rett og slett i sjokk. Jeg var ikke kompetent til å finne ut hva dette gjaldt. Jeg klarte ikke tenke klart i det hele tatt, sier Johaug.

Hoff, som er medisinstudent og landslagsroer, fant det imidlertid ut.

- Nils Jakob sjekker skrivet og deretter toalettveska min. Han tok opp kremene jeg hadde brukt og skjønte sammenhengen. Trofodermin inneholdt clostebol.

Derfor sjekket hun ikke kremen

Dommer Ivar Sølberg spør deretter hvorfor Johaug ikke sjekket pakningen to og tre ganger, som hun hevdet i et intervju to uker før hun testet positivt på clostebol for bruk av Trofodermin på en solskadet leppe.

- Da mener jeg å forhøre meg med ekspertisen rundt meg. Jeg mente ikke at jeg søker selv og leker idrettslege. Men jeg hører med landslagslegen. Hvis Fredrik ikke er der, så hører jeg med han i etterkant.

Kritiserer Norges Skiforbund

Niels Kiær formidlet tidligere i dag at Johaug ikke har gjennomført Antidoping Norges opplæringsprogram «Ren utøver»

- Jeg føler jeg har fått veldig lite oppfølging fra skiforbundet på akkurat den biten der. Angående «Ren utøver» kan jeg ikke huske at jeg har fått beskjed om at jeg skulle gjennomføre modulen. Jeg tror jeg knapt nok hadde hørt om den. Dagen etter pressekonferansen jeg holdt i oktober fikk jeg en mail fra skiforbundet - det samme som alle de andre utøverne, om at vi måtte gjennomføre det, forteller Johaug.

- Det er altså ingen andre utøvere som har gjennomført det før den datoen, så Therese står ikke i noen særstilling her, sier Hjort i en kommentar til forklaringen om at hun først gjennomførte antidopingprogrammet dagen etter sin egen pressekonferanse.

Johaug forteller at de norske landslagsjentene tidligere hadde snakket om at de hadde medfølelse med Justyna Kowalczyk, som også fikk i seg et stoff og testet positivt. Det skjedde i 2005.

- Det kan skje at man får i seg noe. Man er redd for at noen kan sabotere og legge noe i drikka di. Ja, doping er et tema som vi i blant snakker om. Vi er veldig imot doping.

Forskjellen på 12, 14 og 16 måneder

På spørsmål om forskjellen på 12 og 14 måneders utestengelse sier Johaug:

- Det har enormt stor betydning. Får jeg tolv måneder, får jeg gjort de forberedelser jeg skal før OL. Får jeg 14 måneder, mister jeg hele forsesongen og viktige forberedelser før OL, sier hun.

- Hva betyr det hvis det blir 16 måneder?

- Da mister jeg OL. Da har jeg ingen muligheter til å kvalifisere meg.

Hun synes situasjonen er svært vanskelig å leve med.

- Livet mitt er snudd på hodet. Jeg må ordne alt selv. Jeg mister langrennsfamilien min. Jeg mister muligheten til å trene med jentene. Jeg mister konkurransene og det jeg jobber for hver eneste dag. I perioder har jeg også mistet gleden ved å gå på ski. Hvis utestengelsen blir 14 måneder, mister jeg sesongoppkjøringen og får en nye tøffere vei til OL.

Johaugs plan

Tidligere i dag fortalte advokat Christian B. Hjort at det er tøft for Johaug, som har mistet sin vanlige plattform, men at hun har etablert et trenings- og støtteapparat som fungerer brukbart.

- Det er et stort tap å ikke konkurrere og trene med lagvenninner. Det tærer på henne og det kan være vanskelig å motivere seg. Men for Therese er det først og fremst stigmatiseringen som er utfordrende, mener Hjort.

Johaug har etablert et lite støtteapparat rundt seg, med Jørn Ernst som manager, broren Karstein som treningspartner og kjæresten Nils Jacob som en viktig støttespiller.

- Jeg må skaffe meg en trener og skreddersy et lite opplegg. Men det er veldig mye uvisshet. Det er egentlig gjort, helt siden jeg fikk beskjeden. Det første jeg tenkte var at jeg gikk glipp av Beitostølen. Det var tøft nok. Nå mister jeg mer og mer.