RØFFE  TIDER: Det har vært tøffe uker for Therese Johaug, men påtalemyndighetenes innstilling er egentlig positiv. Den foreslår en relativt mild straff og er tydelig på at dette ikke har vært noen form for bevisst doping. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
RØFFE  TIDER: Det har vært tøffe uker for Therese Johaug, men påtalemyndighetenes innstilling er egentlig positiv. Den foreslår en relativt mild straff og er tydelig på at dette ikke har vært noen form for bevisst doping. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Therese Johaug tatt for doping

Dessverre; hun slipper ikke billigere unna enn dette

Den videre rettegangen er bundet av tidligere saker.

MENS Therese Johaug knapt kunne tenkt seg at straffen for en ren uoppmerksomhet kunne bli så lang som 14 måneder, er det nesten utenkelig at denne saken kan ende annerledes:

  • Selv om idrettens ulike rettsinstanser vil peke på at hver sak er unik, er de jo egentlig ikke det. Og kan heller ikke være det.

Idrettens straffeutmåling skjer i hver nye sak i en ramme av tidligere avgjørelser. Annerledes kan det ikke være for å holde en viss orden i en internasjonal idrettsjuss som er presset både av dopingstater, dopingmiljøer og en idrettsbevegelse der mange av beslutningstakerene bryr seg mer om økonomi enn moral.

Da må også hele Norges Therese Johaug i en sak der våre påtalemyndigheter tror fast på hennes forklaring, innordne seg det alminnelige straffenivået for uaktsomhet.

DER er egentlig 14 måneders utestengelse en relativt lav straff for en som er tatt med et anabolt stoff i kroppen. Etter skjerpingen av strafferammene januar 2015 er maksstraff fire år avhengig av skyld eller graden av uaktsomhet.

Påtalenemda i Antidoping Norge tillegger Therese «ubetydelig skyld». Blir den vurderingen stående når den uavhengige domsnemnden i norsk idrett nå som første instans skal dømme i saken, er det en avgjørelse som hverken hefter ved Thereses omdømme eller videre karriere.

Uaktsomhet er etisk sett noe helt annet enn overlegg i en dopingsak. Problemet for Therese og andre uaktsomme utøvere, er bare at det tankeløse blir ekstremt strengt staffet.

ÅRSAKEN til det høye straffenivået for uaktsomhet ligger i en internasjonal idrett der det er blitt umulig å stole på de andres moral. Det har gjort at idretten har bygget høye juridiske forsvarsverk for å beskytte seg.

En gjennomgang av ulike dommer for uaktsomhet viser nettopp dette. For her finnes det helt nye saker som viser at Therese Johaug egentlig ikke hadde noen grunn til å vente mildere reaksjon.

Saken mot triatlon-utøveren Carolina Dementiev fra Panama som også testet positivt for clostebol, peker seg spesielt ut. Carolina brukte en sårspray (Neobol) anbefalt av legen sin etter en skade hun fikk på trening. Sprayen selges over disk i hjemlandet.

Slik de norske påtalemyndighetene har trodd på Therese Johaug, trodde også Verdens Antidopingyrå (WADA) på Dementievs forklaring om at hun ikke hadde brukt sprayen for å oppnå en prestasjonsfordel. Likevel straffet de henne i våres med to års utestengelse.

NETTOPP disse to årene er standardstraff for den typen saker der utøveren ikke ønsket å dope seg, men fikk i seg det forbudte stoffet gjennom ulik grad av uoppmerksomhet. Der har WADA vært beinharde for å understreke den enkeltes personlige ansvar for det som kommer inn i kroppen.

Carolina Dementiev har ikke anket straffeutmålingen til idrettens høyeste domstol CAS. Der er det bare avgjort en lignende sak, men det er så langt tilbake som i 2004. Det gjaldt igjen sårsalve med clostebol. Også CAS trodde på at den italienske tenåringssvømmeren Georgia Squizzato ikke hadde noen tanker om å dope seg, men opprettholdt straff på ett år.

Dengang var strafferammen to år. Nå er den altså fire, slik at også dette var en halv maksimalstraff for uoppmerksomhet.

DET er en røff straffeutmåling sammenlignet med bevisst doping. Therese Johaugs mulighet ligger i at dopingmyndighetene etter hvert ønsker å gradere straffene noe mer for også å vise forskjellen mellom de som tilfeldigvis på grunn av egen uoppmerksomhet har fått et forbudt stoff i kroppen og de som svindler idretten bevisst.

Spørsmålet er om dette nå vil bli noen internasjonal avgjørelse. Opprettholder domsnemnda påtalemyndighetenes påstand om 14 måneder, er kanskje både det internasjonale Skiforbundet (FIS) og WADA fornøyd. Dokumentene i Therese Johaug-saken utelukker jo bevisst doping, og reaksjonen på uaktsomheten framstår streng nok til å ivareta idrettens felles interesser.

IRONISK nok kan det være Therese selv som til slutt kan ha mest å hente på å be om en internasjonal vurdering. CAS har i det siste vist en tendens til på eget initiativ å gi en mer individuell behandling.

Spørsmålet er om en slik juridisk utsettelse egentlig er verd belastningen. Det kommer uansett ingen avgjørelse raskt nok til å redde denne sesongen, og da framstår det unødvendig å gå videre.

For Therese Johaug er blitt trodd på sin forklaring om hva som skjedde. Da blir en måned eller to uten konkurranse neste vinter, egentlig helt ubetydelig.

For troverdighet og selvrespekt trumfer all verdens idrettsjuss.