Det aller største løpet

Om ikke sammenlagtseieren er innen rekkevidde, er alt det andre i sporet på plass igjen.

GLAD GUTT:  En strålende fornøyd Petter Northug etter monsterløpet i Val di Fiemme. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix.
GLAD GUTT: En strålende fornøyd Petter Northug etter monsterløpet i Val di Fiemme. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix.Vis mer

ALLEREDE før han fylte 25 år oppnådde Petter Northug det aller meste som langrennsløper. Likevel overgår det som skjedde to dager etter bursdagen, rekken av disse triumfene. I seg selv er ikke en distanseseier i Tour de Ski i nærheten av VM -og OL-gull, men for en som først og fremst konkurrrerer for å ha det godt med sin egen vinnervilje, var denne seieren helt spesiell.

For nå har Petter vist for seg selv at han har kontroll over utviklingen som langrennsløper.

NOE  mer kontroll er han strengt tatt ikke ute etter. Ingen har bedre enn ham selv skilt mellom den opphetede diskusjonen om væremåte og nivået i sporet. Popularitetsmessig har nettopp det vært en utfordring både for Petter og omgivelsene, men denne evnen til å stenge omverdenen ute har i det minst gitt ham full konsentrasjon om det å komme tilbake i form.

Det er der han er nå.

Selve traseen inne på det gamle VM-området i  Val di Fiemme er i seg selv en garanti for test av reelt nivå. Bakkene der er både så mange og så lange at den minste formsvikt ikke slipper unna. Når Petter er nær teten i seks slike bakkepartier på rad, får han et ærlig svar på hvordan det står til med de fysiske ressursene.

DET var derfor han var så avslappet og glad etter triumfen. På bursdagen forleden ga han seg selv flepiende terningkast to på formen etter et fristilsløp som markerte en klar endring i Petters tilnærming til det å gå i store felt.

På vei mot Toblach den dagen tok han så lange og harde føringer i gruppen at sliteren Lukas Bauer bemerket nordmannens nye taktikk med et takk for innsatsen:

- Det var bare en gave fra meg til konkurrentene i anledning dagen, fleipet jubilanten da.

To dager seinere var denne nye tilnærmingen blitt en vane og ingen fleip.

FOR med fartsøkningen i de store herrefeltene som en naturlig følge av Petters mange spurtseire de siste sesongene, har også vår suverent beste løper blitt tvunget til å tenke annerledes underveis.

Med dagens nivå i internasjonal langrenn er det lettere sagt enn gjort. Dermed er det spesielt tilfredsstillende når omleggingen lykkes så raskt.

Med en langt høyere snittfart var Petter plutselig i posisjon til å spurte fra et langt bedre  utgangspunkt. Det ga selvsagt ekstrem uttelling i et renn der bonussesekunedene ble gitt seks ganger på rad midt i nordmannens flate favoritt-terreng, men mest av alt nødvendig selvtillit.

AKKURAT selvtillit trenger nok Petter også, selv om han i løpet av denne turbulente forsesongen har gitt inntrykk av noe annet. Om han de siste to månedene har hatt ok kontroll over sin egen formutvikling, har han etter hvert sett at konkurrentene har utviklet seg.

Det er Dario Colognas høyere nivå som i morgen gir sveitseren en ny sammenlagttriumf i Tour de Ski. Den helt spesielle sisteetappen forteller lite om det vanlige styrkeforholdet mellom de beste løperne, men Cologna har forlengst fortalt nok:

•• Petter hadde virkelig bruk for et slikt monsterløp for å komme i balanse foran VM.

Der stiller han fortsatt som utfordrer. Både Cologna i alle disipliner og Markus Hellner i fri teknikk, er fortsatt på et høyere nivå enn Northug. Dessuten kommer de brutale motbakkene i Nordmarka til å åpne for særlig gode klatrere.

Men nå har Petter vist seg selv at han minst kan være med igjen. Noe mer trenger han neppe for å få et nytt godt mesterskap.