Det årna sæ' etter 19 år

Frisparket, Festen og Klemmer, altså FFK. Alt stemte i går. Fredrikstad i øsende opprykksvær med 9027 tilskuere, sprukne pølser i lompe og endelig tippeligaspill igjen. Etter 19 lange år.

FREDRIKSTAD (Dagbladet): Det er lov å være trønderblid for trener Knut Torbjørn Eggen da.

- Dette er det klart største jeg har opplevd som trener, sa Eggen da vi endelig klarte å få inn et ord etter at Oslo Øst var sendt hjem med 4- 1.

Østkantsjokk

Det begynte langt verre.

- Nerver i starten, helt klart, sa Eggen, som nemlig så at nedrykkslaget fra østkanten sjokket til med en null etter to minutter.

Dog etter en gedigen keepertabbe.

To minutter seinere var en ny ball inne bak FFKs keeper. Heldigvis for Eggens røde og hvite ble målet tvilsomt annullert. Etterpå var det bare hjemmehygge.

Eggens kamphaner begynte å spille ball: flate, høye og lange. Rikhardur Dadason er blitt kritisert som et feilkjøp fra Lillestrøm, men islendingen var som en Snorre Sprett med to hodemål. En sagahelt. Sånn er fotballens vesen.

- Eggen, du har opplevd mye stort som spiller, men denne kampen måtte være helt spesiell?

- Helt på linje med dobbeltmesterskapet med Rosenborg i 1990.

Flomlyset gikk

De gamle og nedslitte tribunene på Fredrikstad stadion skapte en stemning fra en svunnen tid. 9027 tilskuere ville ikke hjem. Det eneste som gikk var flombelysningen. I det 78. minutt.

Utover det ble alle. De hyllet heltene og ropte: «Endelig!» For dette handler om fotball, men også så mye mer. Tippeligaspill betyr status, sjøltillit og en ekstra dytt for hele byen. For rik og kanskje for fattig. Eller som det heter i FFK-sangen: En for alle og alle for en.

Etter kampen gikk byens borger i 1. november-tog - med hornorkester foran - ned til i teltet på brygga.

Frisparket

Det er dumt og farlig å gjøre en Bjørge Lillelien-tirade på trykk, men skitt FFK-au. Til ære for den gamle og gale fotballbyen, som ikke har vært i toppdivisjonen siden 1984, drar vi til med en hyllest:

CC Cowboys. Aunt Mary. Komikeren Raymond. Kjempen Arne Pedersen. Vingen Bjørn Borgen. Spydevold-gutta. Filmmannen Harald Zwart. Frisparket til Per Egil Ahlsen.

Sistnevnte nå i trenerrolle sammen med Eggen.

- Nå er vi der, karer. Nå er vi der! var hans kommentar.

Like blid som etter at Erik Thorstvedt strakk seg og strakk seg. Til ingen nytte under cupfinalen i 1984.

Ballen havnet inn blant drømmene og seinere ble til et nesten tjue år langt mareritt utenfor det såkalte gode selskap.

Inntil i går østfoldsk tid 15.46.

Tore Pedersen fikk levert dressen og nypussa sko av sin kjæreste kvinne.

- De to åra i Fredrikstad har vært vanvittige. I dag var det som å være på en intimkonsert med U2. Nå blir det fest, sier Pedersen, som har sagt at han legger opp nå.

- Ja, jeg har vel lagt opp, men det har skjedd større undre før, sier han lurt.

Nesten som Highbury

Bak ham står en liten pjokk. Han vil ha den møkkete T-skjorta. Der og da et snev av Highbury og tribunefeber med trehusene utenfor. Bystadion god som noen.

Nydelig, også for de to lokale pengeonklene, Terje Høili og Henning Forsberg. De må nok åpne opp lommebøkene ekstra hvis neste sesong ikke skal bli mer enn en gjesteopptreden på Lerkendal og Aspmyra.

Tømmermenn

Trener Eggen er framtidsklar i sitt syn.

- Ny stadion må vi ha her også, og det blir det, sier han, og legger til:

- Vi skal - og må også ha - noen spillerforsterkninger, men det er en sak vi har jobbet med lenge. Det er noe hele klubben er klar over, sier Eggen på vei inn i garderoben til sjampis, sa-sa-sa-rop og nye klemmer før det var på med finstasen.

For i natt var det opprykksfest i Plankebyen.

I dag våkner dens beboere med tømmermenn, kledd i rødt, hvitt og smil.

SEIER'N ER VÅR: To veteraner i norsk fotball, en seiersklem og endelig opprykk etter 19 år vekk fra norsk toppfotball. Trener Knut Torbjørn Eggen og Per Egil Ahlsen ble hyllet av Fredrikstads bladende plankekor i går, som faktisk sang «Seier'n er vår». På sin plass.