Det begynner å stinke av VM

SØR-KOREANERNE har løpt mer enn alle, spilt over evne og avansert til semifinalen på digre dommertabber. Det er bare å forberede seg på at resten av VM også kommer til å handle om doping- og korrupsjonsanklager - og håpe at ingen av dem har rot i virkeligheten.

Inntil videre skal vi naturligvis tro at sørkoreanernes treningsprinsipper og ekstreme begeistring på hjemmebane har gitt dem fysiske fortrinn. Uten kunstige hjelpemidler. Og at dommerne har gjort sitt beste. Ikke det som er best betalt.

LUMPNE SPEKULASJONER, kanskje. Men de florerer allerede i nasjoner som har mer nærhet til VM enn Norge. Og naturligvis først og fremst hos dem som føler seg snytt for avansement i VM. Kanskje handler det bare om misunnelsen som alltid følger de framgangsrike.

MEN VISST ER det frustrerende: Det som burde vært uhemmet glede over en av VM-historiens største og mest sjarmerende sensasjoner, ble dempet av nok en dommerskandale. Kanskje VMs største så langt.

Og nasjonen som i løpet av fire VM-sluttspill på rad ikke hadde vunnet en eneste VM-kamp, er plutselig i semifinalen.

FORDI SPANIA ble vinket hjem. Rått og brutalt av en linjedommer som sto og kranglet med Spanias landslagssjef i pausen, og som viftet for noe han ikke så. Og som heller ingen andre har sett. Det var Spanias fjerde kvartfinaletap på de seks siste VM-sluttspillene. Det hviler en forbannelse over Spania i kvartfinalen. I går var forbannelsen svartkledd.

OG FOR YTTERLIGERE å underbygge den spanske fortvilelsen - og fotballens kontraster:

  • Det målgivende innlegget linjedommeren innbilte seg var over dødlinja, kom fra unggutten Joaqumn (20).
  • I et lite sekund trodde Joaqumn han var nest sist på Spanias Golden Goal. En snau halvtime seinere - og på et enda kortere sekund - hadde han skutt Spania ut av VM.

Etter 120 minutter med mange flotte prestasjoner var Joaqumn så overmodig i hodet og så slapp i beina at finta i straffetilløpet ble så tydelig at han fort kunne ha fått gult kort for filming.

I SLIKE ØYEBLIKK nytter det ikke å fortelle unggutten at Spania var det klart beste laget. Det er sikkert enklere å fortelle senegaleserne at Tyrkia var bedre i den andre kvartfinalen. Fordi Senegal reiser hjem som helter - lykkelige, stolte og rause. Og fordi Senegal gjennom hele VM har framstått som et sympatisk lag, både på og utenfor banen.

TYRKIA ER KANSKJE en enda større VM-sensasjon enn Sør-Korea. Landet har bare vært i ett VM-sluttspill tidligere. For 48 år siden. På begynnelsen av 90-tallet var Tyrkia en parentes i internasjonal fotball. Langt under Norge på rangstigen.

Jeg husker godt hysteriet i Istanbul høsten 1993, da Tyrkia slo Norge 2- 1. Norge var allerede klare for VM i USA på det tidspunktet. Det er som kjent bare de beste lagene som kan tillate seg å tape.

MEN FOR TYRKIA var dette seieren over en fotballstorhet. Nå er Tyrkia to hakk lenger framme i et VM-sluttspill enn Norge noen gang har vært. Utviklingen har vært fantastisk. I kampen mot sjarmørene fra Senegal var de også best. Hadde bare lagets kaptein, Hakan Sükür, benyttet muligheten til å vise skeptikerne at han også kan score mål på høyeste nivå, så hadde Tyrkia sluppet de kraftkrevende ekstraomgangene.

Mulig han bare sparte seg. Se ikke bort fra at Brasil får sükürsjokk i semifinalen og resten av fotballverdenen hakanslepp.