FOR FEMTE GANG i Folkets Idrettspris 30 år lange historie går hederen og æren til et lag. Det er spesielt og forteller en historie om nasjonal beundring over tid.

For andre gang går prisen til et klubblag.

Drillos vant i 1993 og 1998, Håndballjentene i 1999 og 2008 og Rosenborg i 1997.

Det spesielle med Bodø/Glimt, bortsett fra at treneren, spillerne, samhandlingen og målsnittet er blitt lagt merke til verden rundt, er at prisen vinnes gjennom beundring for prestasjoner levert innenfor landets grenser.

Tidenes beste!

TO VM-SLUTTSPILL pluss 2–1 over Brasil og åttendedelsfinale i Frankrike 1998 gjorde Egil Drillo Olsens landslag til selvfølgelige vinnere av Folkets Idrettspris. To av Marit Breiviks utgaver av Håndballjentene – laget som vant VM-gull på Lillehammer i 1999, og det som vant både OL og EM i 2008 – hadde egentlig ikke konkurranse.

Rosenborg fikk også sin fortjente pris etter Dagbladets årlige folkeavstemning i desember, et fortjent symbol på klubbens gullalder under Nils Arne Eggen.

Skal du nå opp som lag må du levere og prestere mye over tid.

OM DU SER bort fra Kirkenes-fødte Vegard Ulvang (1992), er Folkets Idrettspris 2020 den første som finner sin havn nord for polarsirkelen. Det er på tide. Det har vært nok forbigåelser av folket der nord.

Det startet på Eidsvoll i 1814 da konstitusjonskomiteen med Nicolai Wergeland og 13 andre prester i spissen (!) ikke fant det bryet verd å vente på landsdelsens representanter som satt værfaste på Dovre.

Det fortsatte helt fram til 1972, da NFF endelig fant nordnorske fotballag gode nok til å delta på det øverste nivået i Norge.

Mjølner fra Narvik var det første laget i 1. divisjon, Bodø/Glimt var det første laget som vant noe med NM-triumfen i 1975.

I 1977 spilte Glimt sin første sesong på det øverste nivået i Norge.

43 år seinere er de best i alt.

BODØ/GLIMT VINNER utmerkelsen som andre klubblag fordi laget er unikt i norsk fotballsammenheng. I Norge. Vi har aldri sett maken til denne Glimt-årgangen.

Seriemesteren 2020 har flyttet alle grenser.

Selv den beste Rosenborg-utgaven på 90-tallet leverte ikke det bodøværingene har prestert.

Kjetil Knutsen har tatt det beste av Rosenborgs beste, og gjort det enda litt bedre.

DA ROSENBORG VANT vant Folkets Idrettspris i 1997 – en pris de hadde vunnet året før om det ikke hadde vært for Vebjørn Rodal og OL-gullet på 800 meter i Atlanta – handlet det egentlig mest om Europa og den kvartfinalen i Champions League laget hadde spilt seg til etter 2–1 over Milan på San Siro 4. desember 1996.

At Rosenborg vant ligaen var vi blitt vant til.

Seriemesterskapet var riktignok suverent det og – i 1997 spilte Rosenborg hjem 61 poeng på 26 kamper (18-7-1), vant med 11 poeng til Brann og kom til slutt ut med 67 plussmål (87-20), 45 mer enn sølvlaget fra Bergen.

Bodø/Glimt 2020 endte på 81 poeng etter 30 kamper (26-3-1), var 19 poeng foran Molde, ble det første laget i Norge til å passere ett hundre scoringer i serien (103), og endte til slutt med 71 plussmål (103–32) – 30 fler enn sølvlaget fra Molde.

Et mer overbevisende seriemesterskap er aldri vunnet i Norge.

2,7 poeng og 3,43 mål i snitt per kamp fortjener Folkets Idrettspris alle dager.

Zlatan neste!

BAK PRESTASJONENE GJENNOM 30 serierunder finner du et fotballag modigere, villigere og mer ærgjerrig enn noe lag på det øverste nivået i Norge. Det er Kjetil Knutsens mantra og lagets varemerke.

Modige fordi de alltid angriper med mange folk, hjemme som borte.

Villige fordi nok ikke er nok, det er alltid flere mål som kan scores.

Og ærgjerrige fordi det vi snakker minst om når det gjelder Norges beste fotballag – Bodø/Glimts defensive fortreffelighet gjennom lydige og helt nødvendige returløp ved balltap – også er et betydelig kjennetegn.

På vårt nivå er Bodø/Glimt det nærmeste du kommer det perfekte fotballaget.

Så gode at AC Milan, akkurat som i 1996, hadde enorme problemer med Norges beste fotballag.

Rett inn på landslaget

BODØ/GLIMT ER ENDELIG blitt det superlaget Halvdan Sivertsen og alle andre bodøværinger har sunget om siden 70-tallet. Skapt av en bergenser med sans for detaljer, samhandling, utvikling og hardt arbeid. Han hadde ikke de beste spillerne da han kom, blant mye ungt talent var det også mye vrakgods, men nå vil alle kjøpe dem.

Om de har råd.

Folkets Idrettspris 2020 derimot, den blir på Aspmyra.

Den er ubetalelig.