Tokmac Nguen

Det beste han vet er å herje

Tokmac Nguen (27) er drammenseren fra Kenya som aldri slo helt igjennom som fotballspiller. Før nå.

UTEN FRYKT OG BEGRENSNINGER: Tokmac Nguen er blitt så god som vi trodde han skulle bli. Det tok bare litt tid å bli moden. Her gjør han det han kan best, utfordrer motstanderne med ballen i beina. Eller Barcelona som de også heter, ved Gerard Pique (t.h), Clement Lenglet (15) og Miralem Pjanic (8) Foto: Albert Gea, Reuters/NTBScanpix
UTEN FRYKT OG BEGRENSNINGER: Tokmac Nguen er blitt så god som vi trodde han skulle bli. Det tok bare litt tid å bli moden. Her gjør han det han kan best, utfordrer motstanderne med ballen i beina. Eller Barcelona som de også heter, ved Gerard Pique (t.h), Clement Lenglet (15) og Miralem Pjanic (8) Foto: Albert Gea, Reuters/NTBScanpix Vis mer
Publisert

TILFELDIGHETER OG TIMING har en tendens til å gjøre noe med fotballkarrierer, gitt tid og tålmodighet til å komme i posisjon. Den enes brød........., og så videre. Hadde for eksempel Eirik Hestad scoret på kjempesjansen som falt i beina hans mot slutten av playoff-finalen borte mot Ferencváros, ville Molde spilt i Champions League.

Eirik Hestad gjorde ikke det.

Han misset.

TOKMAC NGUEN FRA Drammen spiller for laget som slo Molde over to kamper i playoff. Det var hans inngang til fotballens forjettede land. Han fikk sin første proffkontrakt i Strømsgodset tilbake i 2011, hadde ferdigheter som få, men klarte aldri å bryte helt igjennom.

Utlån til Bærum og Mjøndalen forteller alt om det.

Tokmac hadde det, men det ble for ujevnt og sporadisk.

Praktfull den ene kampen, og natta den neste.

Ferdighetene var der, modenheten som kreves var fraværende.

Som ung og ekstremt lovende fikk han det rett og slett ikke helt til.

NÅ GJØR HAN det, får det til, i ungarske Ferencváros. Kan hende det var det som skulle til på toppen av nødvendig tålmodighet, en sceneforandring og et nytt miljø i et nytt land. Plutselig er "Tokki" så god som tidligere Strømsgodset-trener BP Ingebretsen sa han kom til å bli tilbake i 2016.

Jeg husker jeg var på noen treninger på Marienlyst, der Tokmac Nguen briljerte og herjet.

Han var den neste store.

Spillere som elsker å utfordre med ballen i beina, og som har ferdigheter som matcher lidenskapen, vil alltid være det.

DET TOK TID med "Tokki". Det tok tid å få ham til nivået BP mente han kunne nå. Å gjøre ham til spilleren du legger merke til i mange kamper på rad.

Som mot Molde i de to playoffkampene i september .

Som mot Barcelona og Dynamo Kiev i de to første gruppespillkampene i Champions League.

NÅR EN NORDMANN leverer regelmessig på dette nivå er det en ting som slår inn helt naturlig. Meningsbærernes krav om en plass i den norske landslagstroppen. Da Tokmac Nguen blåste inn sin første øyeåpner mot Barcelona, der den annullerte scoringa handlet om veldig mye mer enn det perfekte treffet som feide ballen inn i krysset, kjente vi igjen det vi mente vi hadde sett på treningene i Drammen.

Da han gjentok det og scoret en tvers igjennom profesjonell målscorer-scoring mot Dynamo Kiev onsdag kveld, et mål der situasjonen, tidsnøden og utførelsen var avhengig av det som på godt fotballspråk kalles kvalitet, kom på mange måter bekreftelsen.

OM DET ER nok for Lars Lagerbäck når den neste landslagstroppen blir tatt ut mandag 1. november? For å være helt ærlig, jeg aner ikke. Det er jo ikke planeten Volleywoods uforutsigbare kunstnere Norges landslagstrener først og fremst ser etter.

Men når det er sagt, jeg håper det av hele mitt hjerte.

Han har kanskje ikke kriteriene og de defensive grunnprinsippene for Lars Lagerbäcks 4-4-2 på hentetast, men han kan veldig mye annet.

SAMTIDIG KAN TIDA være riktig. For det første spiller Tokmac Nguen fotball på et ålreit nivå i hverdagen. For det andre leverer han store prestasjoner på det absolutt øverste nivået når Ferencváros utfordres av de beste.

Det er mer enn du kan si om flere gjengangere i den norske landslagstroppen, som av forskjellige årsaker nesten ikke spiller fotball i det hele tatt.

Spillere i flytsonen, for ikke å snakke om spillere i flytsonen i Champions League, må aldri undervurderes.

UTEN SAMMENLIKNING FOR øvrig, husk Erling Braut Haaland i den samme turneringa for ett år siden. Det skjer noe med spillere som plutselig føler de kan gå på vannet. De slutter å tenke konsekvenser.

Når spillere møter utfordringene uten tanker for å gjøre feil, men bruker farten, ferdighetene og motet de har til å utfordre hvem det måtte være, da skjer det noe magisk.

Tokmac Nguen er denne høsten en sånn fotballspiller.

"Tokki" for Norge!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer