Det beste paret vi har hatt

Dette vennskapet har forandret hele sporten. Det er vrient å ikke bli rørt.

DET er mulig at det globale TV-publikummet kunne tenkt seg en mer spennende avslutning på VMs siste kvinneøvelse enn å se en norsk jente gå alene i en time før hun på sisterunden kom ut med et norsk flagg helt der oppe i bjørkeskogen. Men langrenn er sporten der vi kan tenke lokalt.

Og da kunne vi knapt sett noe finere.

FOR den prestasjonen Therese Johaug gjorde på denne 3-mila, er steget opp i toppen av den norske idrettshistorien.

Fra før er det tre jenter der oppe; Grete Waitz, Ingrid Kristiansen og Marit Bjørgen. Rangeringen er ikke så viktig. De har spilt hver sine roller med ulik betydning.

Slik Therese er kommet på det samme nivået med sine spesielle klatrekvaliteter.

DER Grete Waitz var en pioner for jenters selvfølgelige rett til å få lov til å løpe langt, satte nesten jevngamle Ingrid Kristiansen en ny standard for baneløping.

Det er ingen hemmelighet at de ikke var noe par i hjerter. Til det var de kanskje alt for ulike, og det må være lov. Det er ikke noe krav at to løpere fra to ulike miljøer som litt tilfeldig slår igjennom på samme tid, er nødt til å matche privat.

I dette tilfellet kunne det sikkert vært hyggeligere for dem begge gjennom det revolusjonerende 1980-tallet der Norge utviklet distanseløpingen internasjonalt. Det ble bare ikke slik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

RENT idrettslig fikk den kjølige distansen ingen betydning. Dette viste seg å være to enestående karrierer i en dobbelt betydning av karakteristikken. Distanseløp for kvinner ble aldri noen ny norsk paradegren. Etter Grete Waitz og Ingrid Kristiansen kom det ingen, og snart hadde alle andre nasjoner overtatt både i maraton og på 10 000 meter på bane.

Det hadde neppe hjulpet om Grete og Ingrid etter hvert hadde funnet hverandre. Det var ikke noe naturlig miljø til å utvikle nye løpere på dette nivået. Så fortsatte Grete internasjonalt som langløpingens dronning så lenge hun levde, mens Ingrid
jobbet mer lokalt for å holde oss alle i form.

MED Therese Johaug og Marit Bjørgen ble det helt annerledes. De skjønte ganske fort at de best utviklet seg sammen, og har utnyttet det maksimalt:

•• Det daglige treningsfellesskapet mellom disse to skijentene har løftet kvinnelangrenn til et helt nytt nivå.

Når Marit nå står igjen som den fremste kvinnelige utøver i vinter-OL gjennom tidene, er det mye på grunn av denne treningen. I Thereses beste sesong er det fortsatt Marit som har vunnet to VM-gull, Tour de Ski og verdenscupen sammenlagt.

Men det er Therese som renn for renn er i ferd med å bli aller sterkest. Sånn må det være med åtte års aldersforskjell

SAMTIDIG har dette paret vært plattformen for å snekre sammen det beste landslaget som noen gang har vært i norsk idrett. 5 av 6 gull i Falun-VM er bare et nytt kapittel i en eventyrhistorie om disiplin, innsats, kunnskap og samhold:

•• Der langdistanseløping bare ble en episode i norsk idrettshistorie, er langrenn en vane.

Skjønt vane; for de som har gjort denne jobben dag etter dag og år etter år, er seierens øyeblikk visst like vakkert hver gang.

Som da Therese skulle fortelle om det store løpet, og bare måtte gråte over det hun hadde klart.

Så la Marit hånda ømt over skulderen til venninnen sin, og da kom det noen tårer til.

Slik ble dette enda et vakkert øyeblikk fra det fineste paret norsk idrett har hatt.