I EGEN KLASSE:  Ingen kan tukte Molde i år, mener Dagbladets kommentator og fotballekspert Morten Pedersen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
I EGEN KLASSE: Ingen kan tukte Molde i år, mener Dagbladets kommentator og fotballekspert Morten Pedersen. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Det beste spillet i høst er å sette gode penger på at Molde vinner The Double

Vålerenga brukte 85 minutter på å skape en målsjanse mot Molde. Så mye bedre er Norges beste lag.

• Vålerenga - Molde 0-2

ULLEVAAL (Dagbladet): Summen av litt bedre i alt blir i fotball fort veldig mye. Er det ene lagets spillere litt sterkere i duellspillet, litt raskere både med og uten ball, litt bedre en mot en (begge veier) og litt modigere som kollektiv enhet, ja, da blir forskjellen fort enorm. Slik forskjellen er mellom Molde og Vålerenga.

Når Molde vil.

NOEN FOTBALLKAMPER BLIR av en karakter der det ene laget ikke kan vinne. Vålerenga-Molde var en slik fotballkamp. I det øyeblikket Daniel Chima Chukwu hadde vist muskler og vippet bort Niklas Gunnarsson etter 22 minutter, for deretter og vise ferdigheter en mot en gjennom å vende bort Alexander Mathisen og skyte ballen i mål, var kampen avgjort. Hvilket betyr at kampen mellom Tippeligaens to mestscorende lag, der hjemmelaget i tillegg har årets suverene toppscorer, i realiteten ikke var en konkurranse  snakke om.

Fordi serielederen hadde så total kontroll.

VIDAR ØRN KJARTANSSON, islendingen som hadde et målsnitt på 1,09 før denne kampen, brukte 85 minutter på å komme seg til en avslutning. 20 sekunder etter det produserte Vålerenga sin første målsjanse. Og selv om de fem siste minuttene var OK for hjemmelaget, og Kjartansson plutselig fikk tid og rom til tre avslutninger til, så satt jeg med en følelse av at Vålerengas sluttspurt mest handlet om at Molde hadde tatt kvelden.

Fordi de ikke hadde noe å være redde for.

MOLDE BLE NOK seriemestere på Ullevaal denne kvelden. Nei, det er ikke kjørt om Odd slår Lillestrøm på Åråsen, i hvert fall ikke om du teller poeng og lager deg teorier, men i realiteten er det kjørt. Når Molde kan dominere Vålerenga på Ullevaal er det vanskelig å se hvorfor og hvordan laget plutselig skal kollapse. For det er det som må skje om Norges beste fotballag ikke skal vinne klubbens tredje seriemesterskap på fire år, og en slik høst er det ikke mulig å se.

Det er lettere å se Molde som vinner av The Double enn å se dem tape seriemesterskapet.

BOB BRADLEY, STABÆKS trener var på Ullevaal og så hvordan to tidligere Vålerenga-gutter, Etzaz Hussain og Harmeet Singh, begge vraket og funnet for dårlige av Martin Andresen, tok kommandoen og fikk bestemme denne fotballkampen. Skal laget hans ha noen mulighet til å vinne onsdagens semifinale på Nadderud må han knekke den koden. For Molde er ikke bare litt gode når de får bestemme som mot Vålerenga, de blir nesten utilnærmelige.

Og med spisser som kan score mål på egenhånd og ut av (nesten) ingenting trenger de ikke de største sjansene for å score heller.

CHIMA CHUKWUS 1-0 handlet om kraft, vilje og ferdigheter. Fredrik Gulbrandsens 2-0 om forskjellen på de som tør å utfordre motstandere på egenhånd, som evner å parkere motstandere på egenhånd og som har følelse nok til å avslutte med klasse. Og når Tor Ole Skullerud kan kaste innpå en stadig piggere Bjørn Bergmann Sigurdarson når Gulbrandsens store muskler hjemsøkes av kramper, skjønner du at man må gjøre mer enn å stå opp tidlig for å slå Molde.

Og da har jeg ikke nevnt Norges beste keeper, Ørjan Nyland.

STABÆK ER ÅRETS positive overraskelse og i min bok er Bob Bradley allerede årets trener. Spiller Stabæk cupfinalen i november er det ingen vei utenom det. Men jeg tror ikke så skjer, jeg tror Molde vinner på Nadderud også.

Og ender opp med The Double.