TO AV DE BESTE: Ole Kamara scoret begge målene og feirer 2-0 med arkitekten til 1-0 på ryggen. Et bilde på Norges store triumf i Nicosia. Det beste bildet av dem alle. Foto: Bildbyrån
TO AV DE BESTE: Ole Kamara scoret begge målene og feirer 2-0 med arkitekten til 1-0 på ryggen. Et bilde på Norges store triumf i Nicosia. Det beste bildet av dem alle. Foto: BildbyrånVis mer

Lars Lagerbäck kan senke skuldrene og puste ut

Det beste ved denne seieren er tanken på utviklingsmulighetene og hvor gode Norge kan bli

Innsats, løpskraft, vilje og lojalitet er de viktigste faktorene bak Norges første store skritt mot EM 2020. Pluss en scoring fra den øverste skuffen.

  • Kypros-Norge 0–2 (0–1)

NICOSIA (Dagbladet): Da Norge trengte noe ekstra fant Håvard Nordtveit, Omar Elabdellaoui og Ola Kamara den nøkkelen alle lag leter etter mot kompakte, lavtliggende og godt organiserte forsvar. Årets angrep – en bakromspasning, et perfekt løp, en heading og en ferdigscoret avslutning – åpnet døra til årets vakreste øyeblikk i norsk fotball. Og da en ble to var det opp til Bulgaria å trylle hjemme i Sofia.

De var ikke i nærheten.

Var det noen som burde scoret flere mål var det Norge.

. SEIEREN I GRUPPE 3C er ikke bare det norsk fotball trenger. Den var ett hundre prosent nødvendig. Norsk fotball hadde ikke tålt enda en høyre til hodet. Etter 18 år hengende i tauene ville alt annet enn det vi vant her vært en regelrett knockout. Og derfor kan jeg ikke huske sist en seier mot en av fotballens mygger var så stor og viktig som denne.

Jeg kan nesten ikke huske sist utsiktene til nye steg var større heller.

PÅ SEIERENS KVELD er det ingen grunn dvele for mye ved problemene også denne kampen ga oss. Det eneste som betyr noe er resultatet av resultatene i kjølvannet av Ola Kamaras to scoringer. Som etter 0–2 i Nicosia og 1–1 i Sofia (Bulgaria-Slovenia) gir en tabell med Norge på topp.

Det var målet, det handlet bare om det.

Alternativene var ikke til å leve med.

LARS LAGERBÄCK VAR i forsvarsposisjon og overraskende krass i forkant av denne kampen. Han visste hva som gjaldt. Det kan ha vært presset. Han må nødvendigvis ikke like at media diskuterer spilletid, mangel på spilletid, gode individuelle prestasjoner, dårlige individuelle prestasjoner, kapteinsvervet og laguttakene som er hans å ta. Men han bør tåle det. Det er faktisk en del av jobben hans å tåle det.

I seirer som i tap skal fotballandslaget alltid diskuteres.

LAGKAPTEIN STEFAN JOHANSEN var samtaleemnet før kampen. Etter 2–0 og gruppeseier er det ingen som snakker om kapteinen som ikke spilte. Han tålte ikke 90 minutter og ble benket for det. Han kom heller aldri på banen. Jeg applauderer Lagerbäcks valg, men forbeholder meg fortsatt retten til å hevde at en norsk landslagstrener må tåle diskusjoner rundt spillerne han leder.

Selv Stefan Johansen sier "det er sånn fotballen er".

Det betyr at den er sånn for Lars Lagerbäck også.

Derfor har han ingen grunn til å føle at laget er angrepet.

Han har ingen grunn til å føle at valgene og autoriteten hans er angrepet.

DEN BESTE MÅTEN å svare kritikerne på er selvfølgelig å levere varene. Sånn er det i livet. Sånn er det i fotballen. Og derfor kom Lars Lagerbäck ut på topp etter den første lille hårsåre konfrontasjonen med norske medier.

Akkurat som Norge kom ut på topp.

SEIERSBONUSEN PÅ ELLEVE millioner kroner er fin å ta med seg for NFF. Alle monner drar selv om butikken på Ullevaal går relativt godt. Elleve millioner er elleve millioner alle dager. Men i det store bildet, det som handler om gjenreisingen av norsk landslagsfotball – altså konsekvensene av dette resultatet i Nicosia – er den mest som et frynsegode å regne.

Det er synergiene som er den store utbetalingen.

Den kombinerte kraften av alt man kan bygge på gruppeseieren, EM-håpet og det som i første omgang ser ut som å bli en semifinale hjemme på Ullevaal finale i mars 2020.

NORSK LANDSLAGSFOTBALL HAR ikke bare vært nede i en bølgedal. Vi har vært i ei bakevje. Vi har prøvd og feilet og feilet litt til. Utviklingen har gått i motsatt retning av ambisjoner og målsettinger. Men nå er det lys i tunnelen, uansett hva som skjer i den ordinære EM-kvalifiseringen, hvis grupper trekkes i Dublin 2. desember, har Norge menn A vunnet EM-garderingen Nations League har handlet om.

Vi har snakket om dette gruppespillet som det eneste som kunne redde landslagsåret 2018, uavhengig av statistikk, kampdominans, forbedret forsvarsspill og antall seirer.

Nå har vi den og det er en jobb godt utført.

NÅR FOTBALLSESONGEN OM et par uker som vanlig viker plass for årets store høytider vil det føles godt å ønske den norske avdelingen av det vakre spillet god jul og et riktig godt og oppløftende nytt år. Nations League-triumfen har sørget for det. Både julehygga og utsiktene for 2019. Som ikke kunne vært bedre når du ser på gjennomsnittsalderen og spillerne som ikke startet denne kampen.

Sper du Joshua King, Sander Berge, Kristoffer Ajer, Martin Ødegaard og gjerne også Mats Møller Dæhli inn i denne konkurransen, ser du fort at stegene som er tatt til nå kan bli veldig mye større i løpet av de neste femten månedene.