KLAR FOR EKSPORT?Molde har det beste internasjonalte snittet i Tippeligaen. Hva det holder til får vi se til sommeren i Champions League-kvaliken. FOTO: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.
KLAR FOR EKSPORT?Molde har det beste internasjonalte snittet i Tippeligaen. Hva det holder til får vi se til sommeren i Champions League-kvaliken. FOTO: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.Vis mer

Det beste vi kan sende ut

Dette Molde-laget er snekret for internasjonalt bruk. Det er i hvert fall en start.

OLE GUNNAR SOLSKJÆR ble visstnok igjen i Norge for å trene Molde opp på et ok internasjonalt nivå. Det er mye å si om maktstrukturer og kapitalbruk som gjør at klubbens eiere til slutt fikk bundet ham til favorittlaget sitt halvannet år til, men dette er en kveld der det bare skal prates pent om de regjerende seriemesterne:

•• For nå har ingen andre norske lag et like høyt toppnivå.

Molde anno mai 2012 spiller vakker angrepsfotball med en struktur og en bevissthet som gjør at det er lov å håpe på et par gode kamper når kvaliken til Champions League starter om halvannen måned.

STORT lenger er det ikke grunn til å strekke forventningene. Det blir urettferdig mot et lag som ennå framstår mer inntrent enn innkjøpt. Kjell Inge Røkke og Rune Gjelstens Molde velter seg ikke  i en betraktelig større pengebinge enn de nærmeste konkurrentene, men de forvalter midlene sine bra. Omtrent som resten av Tippeliga-toppen med Strømsgodset, Haugesund og Tromsø altså.

Et felles trekk for disse tetlagene er et tydelig spillmønster som bestemmer både opplegg på banen og utvikling av egne pluss importerte spillere. Det er der Molde under Ole Gunnar Solskjær har brukt sine ekstra millioner i forhold til konkurrentene ved å investere i fart og på det viset skodd seg for spill i Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SJELDEN har tempoforskjellen vært tydeligere enn i denne bortekampen mot Hønefoss. Hjemmelaget ble fraløpt nesten over hele banen, og var mest tilskuere til at Molde brant 21 av smått utrolige 22 målsjanser.

Etter slike kamper er det ikke effektiviteten kloke trenere bør konsentrere seg om, og Ole Gunnar Solskjær er definitivt i den kategorien:

- Du er nødt til å være stolt av et lag som spiller slik fotball, sa han, og hadde rett.

Dette Molde-lagets offensive kvaliteter er av den sorten som over tid vil løfte klubbfotballen vår noen nødvendige hakk igjen.

DENNE bevisste framgangen dreier seg om å skaffe spillere med høyt tempo på de riktige plassene pluss individuelle og generelle pasningskvaliteter til å få brukt all denne farten.

Det er der Moldes sportslige ledelse har lyktes med to raske backer, en ekstremt hurtig høyrekant og en spiss med tempo til både å true bakrom samt kjøre effektive overganger.

Disse gode fysiske forutsetningene blir knyttet sammen med Magnus Wolf Eikrems spilleforståelse og fine pasningsfot, pluss to spillende midtstoppere som gjør at Molde bedre enn noe norsk lag mestrer et bra overgangsspill.

Til sammen gir disse egenskapene en fin blanding av et ballholdende og et kontringssterkt lag. Akkurat det har vært sjelden vare i norsk klubbfotball de siste sesongene.

NÅR Champions League-sjansene likevel ikke skal hauses mer opp for den nye serielederen, skyldes det ikke bare de siste triste norske E-cup sesongene. Molde har også noen klare utfordringer mot bedre motstandere. Det mangler for eksempel en  trygg defensiv balanse på midten.

Selv i en kamp der både Wolf Eikrem og Magne Hoseth presterte godt, klarte Hønefoss noen ganger å vise hvor sårbare Molde kan bli foran stopperne sine. Det var dette rommet den nyinnkjøpte nigerianeren Emmanuell Ekpo så ut til å kunne fylle, men han har vært skadet gjennom det meste av vårsesongen.

PÅ SAMME VIS har Molde et offensivt rom å fylle i motstanderens boks. Mens laget herjet på begge kantene, manglet ofte de gode innløpene foran mål. De kom stadig sjeldnere utover i kampen, og gjorde atbbortelaget fikk så lite ut av sitt massive press.

På bare noen minutter seint i andreomgangen slo for eksempel innbytter Zlatko Tripic tre glitrende innlegg i boksen uten at lagkameratene klarte å fylle opp.

Da går det kanskje an å titte på effektiviteten likevel; bare det som fungerte så godt har fått sin fortjente ros.

For nå har et norsk lag endelig snekret seg en plattform til å prestere i Europa.