- DET ER GREIT, KOMPIS: Willian får etterlengtet støtte av lagkompisene Luis Gustavo (delvis skjult) og David Luiz etter sin straffebom mot Chile lørdag. Foto: AFP PHOTO / JUAN MABROMATA / NTB Scanpix
- DET ER GREIT, KOMPIS: Willian får etterlengtet støtte av lagkompisene Luis Gustavo (delvis skjult) og David Luiz etter sin straffebom mot Chile lørdag. Foto: AFP PHOTO / JUAN MABROMATA / NTB ScanpixVis mer

Det David Luiz gjør her kan ha reddet Brasils VM-drøm

Har knekt straffespark-koden.

RIO DE JANEIRO (Dagbladet): Brasil-Chile var den første, men ikke den siste kampen i dette VM som avgjøres på straffesparkkonkurranse.

Etter 120 minutters drama ble det fotballens mest stressende, nervøse og kompromissløse øvelse som bestemte hvilket lag som skulle ta seg til kvartfinale.

At Brasil vant 3-2, etter at hele tre chilenere misset fra ellevemeteren, er allerede en del av historiebøkene, men nøyaktig hva som lå bak er ikke like åpenbart.

Forskning viser nemlig at straffekonkens natur ikke handler om fotballferdigheter, men om et press så ekstremt at bare de som har trodd de skulle dø vet hvordan det føles.

Med andre ord: Å ta straffe i en straffekonk i VM er like stressende som å ha en revolver rettet mot tinningen.

Stressreduksjon Professor i idrettspsykologi ved Norges Idrettshøyskole, Geir Jordet, vet det meste om hva som rører seg under topplokket på spillerne som skal ta straffe.

STØTTE: Brasils Hulk får støtte av lagkompisene etter å ha misset i straffekonken lørdag. Foto: AP Photo / Frank Augstein / NTB Scanpix
STØTTE: Brasils Hulk får støtte av lagkompisene etter å ha misset i straffekonken lørdag. Foto: AP Photo / Frank Augstein / NTB Scanpix Vis mer

Jordet, som har forsket på straffesparkpsykologi, noterte seg flere tendenser før og under straffekonken mellom Brasil og Chile. Flere av observasjonene favoriserte de gulgrønne.

Professoren forteller at den eneste måten å forberede et lag til en straffekonk er å forsøke å redusere stressnivået hos spillerne underveis.

Og det er akkurat der Luis Felipe Scolaris gutter gjorde alt rett. Både da Willian og Hulk misset for Brasil, ble de møtt og trøstet av lagkompisene mens de gikk de drøye 40 meterne tilbake til midtstreken.

- Jeg har faktisk aldri sett noen gjøre dette tidligere. Det handler om å skape en atmosfære som reduserer stressnivået hos de som skal ta straffe. Alt som kan vippe to-tre prosent i et lags favør er en fordel, sier Jordet.

- Greit å bomme De to brasilianerne som virkelig hadde skjønt det, var David Luiz og Luis Gustavo. Duoen løp nesten helt ned til sekstenmeterstreken for å omfavne og trøste både Willian og Hulk etter bomskuddene.

Signalet til de som skulle ta straffe etter dem var åpenbart: Det er greit å bomme. Uansett hvor dårlig du skyter, så er du vennen vår likevel, og underforstått: Du er fortsatt elsket av Brasils 200 millioner innbyggere.

FORSKER: Geir Jordet har forsket på straffesparkpsykologi. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
FORSKER: Geir Jordet har forsket på straffesparkpsykologi. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

Jordet vet imidlertid ikke om Gustavo og Luiz kjenner til straffeforskningen, men utelukker det ikke.

- Det er mange lag som er bevisste på å hente informasjon nå. Det er langt mindre tilfeldig enn for fem eller ti år siden, sier han.

Historien teller Idrettspsykologen registrerte seg også to andre positive tendenser hos Brasil under dramaet lørdag kveld.

- Det er åpenbart at presset lå på Brasil, men før straffekonken slo det meg hvordan de kommuniserte og sto sammen som en gruppe. I tillegg: Da Brasil scoret på straffene, jublet spillerne og markerte det veldig sterkt. Hos mange andre lag ser du mer lettelse enn glede når de scorer, sier Jordet.

Brasilianerne har nå vunnet de tre siste VM-straffekonkene de har spilt. I 1994 slo de Italia i finalen, i 1998 slo de Nederland i semifinalen og lørdag slo de altså Chile i åttedelsfinalen. Jordet sier at en positiv tendens kan utgjøre mye.

- Det å ha en god straffekonkhistorie betyr ganske mye. Har du et par seirer på rad, så går den individuelle scoringsjansen opp til 85-90 prosent. Hvis en nasjon har tapt et par på rad er scoringssjansen på rundt 55 prosent, sier Jordet.