Det eneste som gir Ødegaard-uttaket mening er Høgmos løfte om spilletid

Martin Ødegaard (17) er igjen tatt ut på Norge A selv om nivået hans beviselig er U21. Dermed har Per-Mathias Høgmo satt seg i en litt spesiell situasjon.

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): 28. MARS ER det et år siden Martin Ødegaard spilte fra start da Norge tapte 5-1 for Kroatia i Zagreb. Det gikk ikke veldig bra. Da han oppsiktsvekkende nok startet igjen i skjebnekampen mot Ungarn i november ble det også veldig vanskelig. Og mellom Zagreb og Budapest, der noen innhopp med variabel kvalitet for Norge A, en halv times debut i siste serierunde i La Liga og et par trenings omganger for Real Madrid mot Roma (Melbourne) og Vålerenga (Ullevaal) er det de fleste husker, spilte Martin Ødegaard bare en virkelig god kamp på konkurransedyktig nivå i 2015.

For U21-landslaget mot England i Drammen.

ALT DETTE GJORDE at jeg trodde Martin Ødegaard skulle til Spania med U21-landslaget i den internasjonale uka som kommer i slutten av måneden. Men nei, han skal nok en gang være med A-landslaget. Selv om 2015 viste at internasjonal A-fotball er et nivå han ikke tar med en selvfølge - og U21-kampen mot England nok var den beste kamp-opplevelsen han hadde i løpet av året - er han fortsatt med i A-troppen. Og ser du på U21-guttas motstandere i Spania - Nedetland 25. mars og Spania den 28. - er det knapt til å tro.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er først når Per-Mathias Høgmo sier at både Martin Ødegaard og han som var banens beste i den allerede nevnte U21-kampen mot England, St. Etiennes Ole Selnæs, helt sikkert skal få spilletid, at det begynner å gi en viss mening.

JEG VELGER BEGRENSNINGEN «en viss mening» fordi jeg fortsatt forbeholder meg retten til å hevde at Martin Ødegaard og Ole Selnæs inntil videre har best av å starte for U21 landslaget. Martin Ødegaard er i hvert fall ikke (lenger) et potensielt førstevalg for Høgmo. Det kan han ikke være på bakgrunn av erfaringene i Zagreb og Budapest. Ei heller Selnæs er det. Og skal spilletida mot Estland borte (25. mars) og Finland på Ullevaal (29.) kunne trumfe det å gi disse to framtidsspillerne god og viktig internasjonal læring mot det neste kullet nederlendere og spanjoler, vel da trenger de mer enn et kvarter hver i Tallinn og på Ullevaal.

Resten er opp til Høgmo.

DET FINNES SELVFØLGELIG slingringsmonn i et løfte om spilletid. Alt fra en omgang, kanskje en halvtime og ned til et snaut kvarter er og blir spilletid. Det kan ikke diskuteres. Men antallet tildelte minutter vil selvfølgelig kunne bli et tema for de/oss som måler viktigheten av det å starte for U21, der sannsynligheten for en god opplevelse er stor, opp mot innhopp av forskjellige lengde for Norge A.

Nå som Høgmo har sagt A må han også levere B.

HVA KEEPERPLASSEN ANGÅR har ikke Per-Mathias Høgmo noe å gå på i det hele tatt. Skal ordene konkurranse og spilletid ha en mening må Rune Almenning Jarstein få jobben til Ørjan Håskjold Nyland. Ikke fordi Nyland nødvendigvis er blitt en dårligere keeper der han sitter på benken i Ingolstad, men fordi Rune Almenning Jarstein beviselig er blitt en veldig god i målet til Hertha Berlin.

Det ser selvfølgelig Høgmo.

Det er ikke mulig å ikke se det.

ALEX TETTEYS SKADE gjør det enklere å plassere en annen Bundesliga-suksess, Håvard Nordtveit. Som selvfølgelig også spiller. Nå slipper Høgmo å vrake Stefan Johansen som har hatt en litt dalende formkurve. Han slipper også å måtte vurdere Nordtveit opp mot stopperparet Even Hovland og Vegard Forren. Og på topp er det selvfølgelig duket for comeback for Josh King.

Enkelt det også så lenge Markus Henriksen er ute med skade.

ELLERS ER DET hyggelig å se at Diomande er tilbake i Norges A-tropp, like hyggelig å se at et par forfall har åpnet døra for Rosenborgs Fredrik Midtsjø og ditto overraskende å se at Ruben Yttergård Jenssen er det. Alt fordi jeg ikke tror tempoet hans har blitt bedre siden sist. Men mye og nøye som Team Høgmo følger utenlandsproffene våre er det sikkert gode grunner til at RYJ er tilbake.

Derfor tar jeg Høgmo på ordet.

Der og.