KNIVEN PÅ STRUPEN: Louis van Gaal har kniven på strupen som Manchester United-manager. Foto: Robin Parker/Sportimage/Cal Sport Media
KNIVEN PÅ STRUPEN: Louis van Gaal har kniven på strupen som Manchester United-manager. Foto: Robin Parker/Sportimage/Cal Sport MediaVis mer

Det eneste som gjelder er 100 prosent. Og vingling er ikke 100 prosent. Det er uhørt

Jeg sitter med en følelse av at 0-0 mot Chelsea ikke nødvendigvis freder Louis van Gaal på Old Trafford.

- Vi skaper sjanser, men det er tøffe tider, sier Wayne Rooney etter Manchester Uniteds åttende strake kamp uten seier.

Alt sammen er meget presist etter en helt ålreit forestilling mot Chelsea. Men i disse tøffe tider er det ikke først og fremst spillet som har verdens fokus når Manchester United er i aksjon.

Det er spillet bak spillet.

Rooney sier han er glad for at United-fansen responderte på krisetidene gjennom å gi laget massiv støtte. Og det har han rett i. I går var det kjærlighet og tunge følelser som bar lydbildet på Old Trafford. Så mye at selv Louis van Gaal registrerte det.

Og sa at han har gitt opp tanken om å trekke seg.

- Spillerne kjempet for meg og fansen applauderte, sier Louis van Gaal.

- Vi spilte en god kamp, skapte mange sjanser, traff stanga to ganger og kunne fått to straffespark. Så jeg er ikke bekymret og jeg har ingen planer om å trekke meg. Jeg har en kontrakt å fullføre, og jeg stoler på klubbledelsen.

Det gjør en stor kontingent av United-fansen også. Og de vil ha ny manager uavhengig av den positive 0—0-matchen mot Chelsea. Derfor ble det solgt uavhengige Manchester United-skjerf med José Mourinhos navn på i gatene utenfor Old Trafford før kampen. Kanskje mest et (godt) forretningstriks, men likevel. Det forteller veldig mye.

Og da lagene sto i spillertunnelen klare til innmarsj ble portugiserens navn sunget med tyngde på tribunene.

Det forteller enda mer om situasjonen. Som handler om stemning og følelser.

For Manchester United kan ikke ha en manager som synes å være på kollisjonskurs med det meste, inkludert egen retorikk. En av verdens største klubber lever ikke godt med en sportslig leder, som når han ikke krangler med mediene og krever unnskyldninger, velger å holde døra på gløtt for at det er han som bestemmer sin egen skjebne. Gjennom å trekke seg. Før han plutselig snur kappen med en liten 0—0-bris og sier at alt han sa 2. juledag plutselig ikke gjelder lenger.

Som om viljen til å beholde jobben som manager i United er basert på spontane følelser. Som om van Gaals selvbilde er viktigere enn klubbens situasjon.

Er det noe Manchester United heller ikke kan ha, så er det en svak manager. Derfor sitter jeg med en sterk følelse av at 0—0 mot Chelsea ikke nødvendigvis freder Louis van Gaal på Old Trafford. Han oppfører seg nemlig fortsatt som om jobben (laget og fansen) er til for ham. Ikke omvendt. Og det går ikke på den røde sida av Manchester, hvis fotballiv og eksistens mer enn noe annet har handlet om hjerte og sjel siden 1958.

Den gangen Old Trafford var følelsenes teater.

Inntil Sir Alex Ferguson ga en av verdens mest berømte arenaer nytt navn gjennom å gjøre klubben til en seiersmaskin og virkeliggjøre selv de villeste drømmer.

Du kan ikke velge hvor mye du vil ha hjertet i jobben på Old Trafford. Eller sjela. Det er ingen temporær sinnstilstand å være manager i Manchester United. Det eneste som gjelder er hundre prosent. Og vingling er ikke hundre prosent.

Det er uhørt.