Det er å stikke hodet ut

Når et storlag har ventet 18 år på å vinne, betyr det lite hvordan seieren kommer. Men denne gangen har en dobbelt Occean også en dobbelt betydning.

NOEN DAGER  før cupfinalen moret LSKs reservekeeper Lars Ivar Moldskred seg selv og andre ved å karakterisere Kanarifuglenes finalelag spiller for spiller på klubbens egen nettside. I den gjennomgangen fikk canadiske Olivier Occean en kameratslig hilsen med følgende avslutning:

- Stille og rolig gutt som er smartere enn han gir uttrykk for.

Jeg tror nok Moldskred mente utsagnet litt annerledes enn det ble på trykk, men innholdet er uansett til å forstå. I hvert fall hvis vi tar med hvordan Occean avgjorde cupfinalen med sine to flotte scoringer mot FK Haugesund.

Det bør Tom Nordlie og Jan Åge Fjørtoft gjøre for å sikre seg flere slike minnerike LSK-dager.

DET VAR  ikke tilfeldighetene som avgjorde på Ullevaal; derimot klasseforskjellen mellom tradisjonell LSK-fotball på sitt absolutt beste og et herlig kjempende 1.divisjons-lag.

Denne forskjellen er grunnen til at Lillestrøm Sportsklubb er blitt selve klassikeren i norsk toppfotball med mer enn tre tiår sammenhengende i eliten. Prestasjonen er stort sett skapt med egne hender, føtter og hoder rundt det innerste klubbmiljøet på Åråsen, og det gjør resultatene selvsagt enda mer imponerende.

Fortsatt er LSK to mest sentrale ledere veteraner fra laget som spilte den lille stasjonsbyen opp i Norgestoppen. Sånn er trener Nordlie og sportssjef Fjørtoft bare som lærlinger å regne, og de fikk seg noen lærestykker i dagene før finalen da sjefene Per Berg og Frank Grønlund sa fra at nå hadde det vært nok bråk og sipping fra Lillestrøm Sportsklubb for i år.

SANNSYNLIGVIS var leksen lært allerede der og da, men Olivier Occean gjorde svaret enda klarere:

TØFF DER DET GJELDER: Olivier Occean gjør ikke så mye ut av seg utenfor banen. I dag avgjorde han cupfinalen inne på Ullevaal. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix
TØFF DER DET GJELDER: Olivier Occean gjør ikke så mye ut av seg utenfor banen. I dag avgjorde han cupfinalen inne på Ullevaal. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix Vis mer

• •  LSK er på sitt beste når laget er seg selv.

Det er ingen ærerik historie for å klage på alle andre fra Åråsen. Det er tvert i mot alle andre som skal klage på LSK etter at laget har vært ute på banen og vunnet sine kamper med de midlene som er lov innenfor sportens regelverk.

Det var akkurat der canadiske Occean var.

JO DA ; det vippet mot frispark i duellen med Haugesund-stopper Horneland rett før 1-0, men ikke mer enn at det går an å si at det var stopperen som ble litt for ivrig og mistet balansen etter et lite dytt..

Og 2-0-målet lignet bare måten de gamle LSK-kjempene med unntak av ikonet Tom Lund helst spilte fotballen sin på. Folket fra Åråsen har alltid elsket de spillerne som tør å stikke hodet sitt fram på banen, og ta i mot alle smeller som måtte komme.

De som nøyer seg med å stikke fram hodet utenfor banen, er ikke fulgt så imponerende.

DET GJORDE selvsagt også lederne bak den første gullalderen titt og ofte, men ikke for å boikotte landslaget i sinne over en karantenedom fra Fotballforbundet eller for å skjelle ut dommere og andre klubbers ledere. Den gamle leder-garden var mest opptatt av å framheve egne ferdigheter, og i sivilisert form er det et langt bedre utgangspunkt for å vinne igjen.

For LSK har opplagte ferdigheter. Spesielt hos Tom Nordlie som de siste årene egentlig har representert mindretallet blant norske topptrenere ved å holde en klar, offensiv spillestil mens for mange fulgte etter TV-avtalens og investorenes tilfeldige kjøp..

FORELØPIG har ikke tryggheten ved et slikt stilvalg gitt jevne nok resultater hos LSK. Årsaken kan være at det offensive spillermaterialet ennå ikke helt er tilpasset Nordlie smak, men mest skyldes det all dumskapen på og rundt banen. Tilsynelatende har det unødvendige maset fra de sportslige lederne smittet spillerne og gitt en serie billige kort.

Det er der det hjelper å være smartere enn man gir inntrykk av.

Med passe avstand til sidelinja og Red Bull boksene er både Tom Nordlie og Jan Åge Fjørtoft det. Sånn er det ikke kapasiteten det står på hos de som skal bruke dette fortjente cupmesterskapet til å løfte klubben enda et hakk. Den raske befolkningsutvikingen på Romerike, entusiasmen i supporterarbeidet, den nye kapitalen og den spesielle fotballkunnskapen i den aller øverste klubbledelsen gir en sjelden mulighet til å lykkes.

Og nå har Olivier Occean vist hvordan det skal gjøres på ekte LSK-vis.