GAMLEMÅTEN: Tour de France-direktør Christian Prudhomme tar en prat ut av bilvinduet med fjorårsleder Cadel Evans. I år vurderer Prudhomme å teste ut et forbud mot radiokommunikasjon på to etapper - slik at all snakk mellom ryttere og team-ledelse må foregå på denne måten. Foto: SCANPIX/AFP/JOEL SAGET
GAMLEMÅTEN: Tour de France-direktør Christian Prudhomme tar en prat ut av bilvinduet med fjorårsleder Cadel Evans. I år vurderer Prudhomme å teste ut et forbud mot radiokommunikasjon på to etapper - slik at all snakk mellom ryttere og team-ledelse må foregå på denne måten. Foto: SCANPIX/AFP/JOEL SAGETVis mer

- Det er bare en Game Boy med en gigolo i enden

Bør Armstrong og co bli nektet radiosender i øret?

||| (Dagbladet.no): Tour de France-arrangørens planer om å teste ut et forbud mot radiokommunikasjon mellom rytterne og følgebilen skaper stor debatt før årets store sykkel-eventyr.

Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) har annonsert at to av etappene under årets Tour, den flate tiende fra Limoges til Issoudun, og den trettende, klatreetappen fra Vittel til Colmar, kan bli kjørt uten radiokommunikasjon, og uten tv-monitorer i bilene.

Den offisielle grunnen er sikkerhetsmessige årsaker, men diskusjonen raser rundt forslaget. Vil det føre til en mer uforutsigbar og spennende sport, eller vil det bare gjøre rittene enda farligere?

Mini-revolusjon på nittitallet
Sykkellegenden Bernard Hinault uttalte nylig at han var sterkt imot radiosendernes inntreden i sporten.

- Jeg er mot. Det er bare en Game Boy med en gigolo i enden, som forteller rytteren når han skal gå på do, sa Hinault, ifølge NY Times.

Så enkelt er det selvfølgelig ikke.

Radiokommunikasjonen ble gjort populær av Lance Armstrongs Motorola-lag på midten av nittitallet, og ble sett som en stor medvirkning til at amerikaneren kunne løfte Tour-trofeet for første gang i 1999.

Ørepluggene gjør det for eksempel enklere for rytterne å vite når det lønner seg å angripe, hente inn brudd, holde avstanden til brudd, forutse endringer i vindretning, og ikke minst holde kontrollen på sine lagkamerater.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men kritikerne mener radiokommunikasjonen har gjort sporten kjedeligere, og det franske proffsykkelforbundet (LCPF) besluttet å forby det i helgas franske mesterskap. Der måtte i stedet følgebilene ta seg fram til rytterne for å snakke direkte, dersom de ønsket å gi beskjeder.

GIKK FORAN: Lance Armstrong og Motorola-laget får mye av æren for å ha innført den omfattende radiokommunikasjonen. Her i 2005.Foto: SCANPIX/AP/Christophe Ena
GIKK FORAN: Lance Armstrong og Motorola-laget får mye av æren for å ha innført den omfattende radiokommunikasjonen. Her i 2005.Foto: SCANPIX/AP/Christophe Ena Vis mer

- Vi ønsker å gjenopprette rytternes eget initiativ, sa president Marc Madiot nylig.

- De bør være nødt til å studere løypeprofilene, som vi gjorde det før radioene kom. Dette vil også gjenopprette essensen i det å være sportsdirektør. Uten radiokommunikasjon må morgen-briefingen være perfekt, for det finnes ingen mulighet til å korrigere instruksjonene underveis, sa Madiot.

Motstand blant ryttere og direktører
Motstanderne av et forbud er imidlertid også mange. En undersøkelse gjennomført av Cyclistes Professionnels Associés (CPA), viste at 70 prosent av rytterne er for bruken av øreplugger.

- Hovedgrunnene er hensynet til sikkerhet i løypa, at rytterne får vite om mulige hindringer på veien, og en permanent kommunikasjon med lagkamerater og manager, uttalte CPA ifølge Cyclingnews.

De 30 prosentene som oppga at de var mot radiokommunikasjon, oppgir de samme grunnene som Hinault, Madiot og co: Et forbud kan gjøre det enklere for ryttere som ønsker å ta initiativ å komme seg unna, og rittene kan som følge bli mer uforutsigbare og underholdende.

Sportsdirektørene er også sterke motstandere av et forbud mot radiokommunikasjon, og mener i motsetning til det franske proffsykkelforbundet at forslaget nedvurderer sportsdirektørens rolle.

- Veiene er ikke lengre det de var i gamle dager, de byr ofte på en lang rekke farer, og er stadig mer overfylt av biler og motorsykler. Med et forbud mot radiokommunikasjon vil syklistene miste sin eneste mulighet til å bli advart mot farlige situasjoner, heter det i en uttalelse fra direktørenes forbund, ADISPRO, gjengitt av Cyclingnews.

- Sportsdirektørene vil bli tvunget til å gjøre hyppige (og kanskje også risikable) manøvre for å komme fram til rytterne i feltet. Når den strategiske kontakten mellom rytter og sportsdirektør er på sitt hyppigste, mot slutten av ritt, vil sportsdirektøren være forhindret fra å oppfylle sin profesjonelle rolle. Derfor nøler vi ikke med å kalle et forbud mot radiokommunikasjon for utdatert og upassende, står det videre.

MOTSTANDER: Tour-vinner fem ganger, Bernard Hinault, er ikke glad i radiokommunikasjonssystemene. Her i ferd med å overfalle en demonstrant under fjorårets Tour. Foto: SCANPIX/AFP/PASCAL PAVANI
MOTSTANDER: Tour-vinner fem ganger, Bernard Hinault, er ikke glad i radiokommunikasjonssystemene. Her i ferd med å overfalle en demonstrant under fjorårets Tour. Foto: SCANPIX/AFP/PASCAL PAVANI Vis mer

Savnet ørepluggen i innspurten
Det nasjonale franske mesterskapet ble i helga fullført uten radiokommunikasjon og tv-monitorer, og også uten større uhell.

Dimitri Champion vant rittet etter å ha rykket fra feltet noen kilometer før mål, og uttalte i etterkant at han bare savnet ørepluggen sin mot slutten, da han var usikker på hvor stor ledelse han hadde.

Ifølge NY Times var rittet ellers upåvirket, bortsett fra at de som var i brudd brukte mer tid på å se seg over ryggen etter forfølgere enn vanlig.

TV2s sykkelekspert Johan Kaggestad gleder seg i det minste til å se hvordan dette fungerer, om det faktisk blir to radio-frie etapper i årets Tour de France.

- Det blir spennende å se, det er mange som har kjempet for en endring. Jeg synes ASO har for vane å være spennende og offensive i sin tilnærming til sporten, sier Kaggestad til Dagbladet.

Men han skjønner også sportsdirektørenes frustrasjon.

- Ja, de vil jo selvfølgelig styre rytterne sine, sier han.