STORT: To reserver rett på seierspallen. Bedre kan ikke Pål Golberg, Johannes Høsflot Klæbo og norsk langrenn vise seg.
FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
STORT: To reserver rett på seierspallen. Bedre kan ikke Pål Golberg, Johannes Høsflot Klæbo og norsk langrenn vise seg. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.Vis mer

Sesongstart langrenn:

Det er bare Norge som får til noe sånt

En sport å være stolt av.

FORLEDEN forsikret den norske langrennsjefen Torbjørn Skogstad at alle løperne og hjelperne hans dro ydmyke til sesongstart i Finland. Det var et riktig utgangspunkt for en skinasjonan som har dominert sporten i åresvis; bare for å rote vekk all den gode følelsen gjennom en sommer og høst utenfor sporet der alt som kunne gå galt, tilsynelatende gikk enda litt verre.

Nå er sesongen i gang, og da blir bildet fort annerledes. Noe av det triste viste seg å ikke være fullt så ille, og det beste i norsk og internasjonalt langrenn framstår like solid.

DET mest overraskende i denne verdenscupåpningen var kanskje publikumsoppslutningen i Kuusamo. Langrenn i Finland har ikke vært noe tilskuermagnet siden dopskandalen i Lathi 2001. Der dopingfunn, medisineringsdebatt og en påstått skandale i sportens desidert sterkeste nasjon, underveis i elendigheten ble vurdert som totalt ødeleggende for interessen, har det foreløpig blitt motsatt:

  • Sjelden har langrennstoff vært mer lest i de nordiske mediene.

Slik oppmerksomhet rundt dopfunn og medisinering hadde vært som å pisse i buksa for å holde varmen, hvis den beske kritikken mot norsk langrenn hadde vært gjennomgående sann. Foreløpig er det lite som tyder på akkurat det, og dermed kan uenighetene om astmamedisineringen i stedet bli en bra mulighet for flere enn oss til å se selvkritisk på sin egen toppidrett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gjør neppe langrenn mindre populært i de få vinternasjonene som driver med denne idretten.

DESSUTEN er det bra tegn på sportslig framgang blant Norges konkurrenter. Stina Nilsson er minst så sterk som rapportene fra treningen har tydet på, sympatiske Calle Halfvarsson er tilbake etter all sykdommen og russisk damelangrenn har i unge Yulia Belorukova kanskje fått sin første nye storløper på mange år, selv om kreftene forsvant i selve finalen.

Pluss på finnenes mobilisering mot VM på hjemmebane, franske og italienske sprintere når det er fri teknikk på programmet pluss en nesten frisk Dario Cologna. Da ser det mer spennende ut enn på lenge.

Og alt dette selvsagt fordi norsk langrenn ser ut som seg selv.

FOR ingen annen langrennsnasjon kunne ha hentet inn to reserver de siste dagene før sesongåpningen, og fått dem rett inn på seierspallen.

Løpene til Pål Golberg og Johannes Høsflot Klæbo setter medisineringsdebatten i rett perspektiv:

  • Der vi absolutt skal diskutere etiske grenser innen toppidrett, er det ingen grunn til å dra inn den langvarige norske dominansen i denne debatten.

Norsk langrenn har ikke vært best i årevis fordi vi tilbyr løperne rett blanding av astmamedisin via det herostratisk berømte forstøverapparatet. Dette er ikke snakk om medisinsk ukultur, men sportslig kultur.

DET siste er det også mulig å glippe. Jeg mener fortsatt det var feil av Skiforbundet å vrake Pål Golberg og et par andre toppløpere fra landslagene i våres. Da fløt det med melk og honning i norsk langrenn, og sporten burde vært rausere med landslagsplassene nettopp for å ta vare på det beste av toppidrettskulturen sin.

At Golberg har trent seg alene tilbake til verdenstoppen, viser hvor stødig han selv har stått. Det er en personlig triumf, men denne seieren hadde vært enda viktigere om den kom som et resultat av et landslag som også gir de enkelte løperne sjansen til å mislykkes underveis.

DEN sjansen må Johannes Høsflot Klæbo få. Med den voldsomme toppfarta er han et usedvanlig talent som er blitt utviklet med kløkt og tålmodighet lokalt i den norske skikulturen.

Det er denne lokale kunnskapen om det å lære barn og unge å gå fort på ski som er hemmeligheten bak Norges suksess.

Skjønt hemmelighet? Vi fortsetter som før med å sende de beste trenerne våre ut for å lære opp konkurrentene slik svært respekterte Ole Morten Iversen er med på svenskenes løft denne vinteren.

I lengden er sånt bare til vårt eget beste.

Akkurat som den ydmykheten som kler alle. Særlig de som er trygge på hvorfor de er best.