BEDRE STEMNING DENGANG: Petter Northug og Vidar Løfshus i VM 2013 før bruddet med landslaget. Nå prater de bare på samlinger og ikke på telefon. FOTO: Bjørn Langsem / DAGBLADET.
BEDRE STEMNING DENGANG: Petter Northug og Vidar Løfshus i VM 2013 før bruddet med landslaget. Nå prater de bare på samlinger og ikke på telefon. FOTO: Bjørn Langsem / DAGBLADET.Vis mer

Petter Northug vinter-OL 2018

Det er bare Northug som kan nekte å ta telefonen når treneren ringer

Det har vært en lov for Petter Northug. Den kan ikke forbli regelen for alle andre når tida som privat landslagsløper snart er forbi.

NÅR Ski-Norge etter denne vinteren stopper muligheten til å være både landslagsutøver og privatløper samtidig, er det tid for å innføre normal folkeskikk for alle på landslaget. Det innebærer å svare på telefonen når landslagstreneren din ringer.

Det pleier ikke Petter Northug å gjøre. At en slik oppførsel aksepteres av landslagsledelsen, forteller at styringen av Norges ellers formidable skisport har en skavank:

  • Inntil nå har det vært en lov for Petter Northug, og ganske andre regler for resten.

Den ulikheten stoppes når Petters Coop-avtale går ut til våren. Styret i Skiforbundet har vedtatt at slike private særavtaler heretter blir forbudt om du vil konkurrere for Norge. Da behandles for eksempel han og Henrik Kristoffersen likt; den unge, strålende slalåmstjernen som er midt i enda en kanongod sesong etter å ha skværet opp med lagkameratene.

FORØVRIG er det ikke sikkert det er så mye å lære av den årlange feiden mellom Petter Northug og skilederne. Til det har posisjonen hans hos hjemmepublikummet vært for spesiell, og gjort at følelsene uansett har trumfet fakta.

Akkurat det har både Petter Northug og Skiforbundet økonomisk levd godt med. I Petters tid har langrenn vokst seg større enn noen gang, og gjort at de stadig kritiserte landslagslederne hans egentlig kan kvittere ut en strålende jobb i skisportens tjeneste. Til slutt blir det ikke engang dramatisk for sporten når Petter engang legger opp. Det blir bare mindre moro:

Artikkelen fortsetter under annonsen

  • For aldri har langrenn stått sterkere i det norske sportspublikummet enn nå.

Da er det på tide å rette opp den åpenbare svakheten fra Northug-epoken, og sørge for at norske proffe skiløpere i det minste forplikter seg på å snakke med arbeidsgiverne sine.

DENNE vinteren gjør altså ikke Petter alltid det. Han har vært like grei, vennlig og tilgjengelig som vanlig på tur med landslaget, men disse møtene har etter hvert blitt svært sjeldne. På grunn av svak helse og kleine resultater er det blitt med en helg på Lillehammer. Utover dette har han knapt vært å få i direkte tale. Da har samtalene om formtrøbbel, sykdom og uttak foregått via Petters privat ansatte mellommenn.

Petters to trenere Stig Rune Kveen og Vidar Undebakke har hele tida snakket fint med landslagsledelsen. Der har det ikke vært noen misforståelser. Men det har skrantet på forståelsen mellom skikongen og de som styrer treningsarbeidet på landslaget:

- Han ønsker jo at vi ikke skal forstyrre ham, for å si det sånn, at vi diskuterer trening med Stig Rune Kveen, forklarte landslagssjef Vidar Løfshus den manglende kontakten til Aftenposten i går.

Bare en eneste gang utenfor konkurranse har Petter tilsynelatende fått en tydelig direkte beskjed av sjefene sine. Det var da sprinttrener Arild Monsen var i Trondheim etter Strindheim-stafetten og fortalte hva Petter måtte gjøre for å finne OL-formen igjen.

DETTE rare forholdet mellom stjerneløperen og landslagsledelsen har satt seg som en uvane. Seinest i evalueringen i fjor vår var den manglende kommunikasjonen et såkalt «forbedringspunkt». Det skulle bare mangle. Det å ta telefonen når treneren din ringer, er ellers en selvfølge på et hvilket som helst norsk landslag.

For Petter er det blitt en selvfølge at han gjør som han vil.

Da er han i realiteten blitt for stor for Norge.

NETTOPP det har vært driveren bak den brede populariteten hans. Siden Petter som junior ble vraket til Torino-OL i 2 006, har han vært bondegutten som har vist fingeren til knikkersadelen i hovedstaden. Det har han gjort på en så frekk og morsom måte at de fleste har glemt at knikkersen forlengst har forsvunnet både fra garderoben og styrerommet i Norges Skiforbund, og at de som forgjeves forsøker å styre over Petter helst er bønder bra nok selv.

Norsk langrenns overlegne styrke er jo nettopp basert på at dette er en hverdagssport i hver eneste del av landet vårt. Det er denne lokale kulturen som har bygget en felles nasjonal tradisjon om hvordan vi lærer ungene våre å ha det så moro i snøen slik at noen av dem til slutt går eventyrlig fort på ski.

I PETTERS epoke har norsk skisports unike bredde gitt oss flere medaljer enn vi egentlig har godt av. Bare fra den alt for utskjelte Vidar Løfshus overtok som landslagssjef i VM 2011, har norsk langrenn i fem mesterskap vunnet formidable 72 VM -og OL-medaljer.

Petter Northug står alene bak seks av dem, og har gjennomgående vært viktigst i alle stafettene. til gutta. Det er en personlig bragd, men de resterende 66 medaljene har altså andre langrennsløpere vært med på.

Det i seg selv er et tegn på at langrennslandslaget er nødt til å komme tilbake til normal folkeskikk der alle har omtanke og respekt for hverandre. Da blir det som på hvilken som helst arbeidsplass. Vil sjefen prate med deg, må hun eller han få lov til det.