BLE BARE 17 ÅR: Pål Korsmo var ett av de største idrettstalentene Norge har sett. Han var bedre enn sine jevngamle venner Lasse Kjus og Kjetil André Aamodt, senere tidenes mestvinnende alpinister, i barndommen og oppveksten. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
BLE BARE 17 ÅR: Pål Korsmo var ett av de største idrettstalentene Norge har sett. Han var bedre enn sine jevngamle venner Lasse Kjus og Kjetil André Aamodt, senere tidenes mestvinnende alpinister, i barndommen og oppveksten. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Kjus og Aamodt om Pål Korsmo

- Det er den tristeste begravelsen jeg har vært i

- Det er den tristeste begravelsen jeg har vært i, sier Lasse Kjus når han minnes sin beste skivenn, som døde så altfor ung.

Lasse Kjus og Kjetil André Aamodt er tidenes mestvinnende alpinister i verden.

Én nordmann var bedre enn dem i hele barndommen og oppveksten:

Pål Korsmo fra Ullensaker.

I helga publiserte Dagbladet en lang dokumentar om Korsmo, gutten som var jevngammel med Kjus og Aamodt.

I år er det 30 år siden han døde på tragisk vis, bare 17 år gammel.

I begravelsen var det nettopp Kjus og en annen norsk alpinstjerne, Didrik Marksten, som var med på å bære kista.

- Det er den tristeste begravelsen jeg har vært i. Jeg har vært i en del triste opp igjennom, men dette var den desidert vondeste. At jeg fikk bære kista, få muligheten til å ta farvel med Pål på den måten, var godt oppi all smerten. Jeg er fortsatt takknemlig for det. Men det var bare en utrolig trist dag, forteller Kjus til Dagbladet.

USLÅELIG: Pål Korsmo, slik mange husker ham; som en humørspreder i bakken. Foto: Privat
USLÅELIG: Pål Korsmo, slik mange husker ham; som en humørspreder i bakken. Foto: Privat Vis mer

Brutalt

Lasse Kjus må ta pauser. For å ikke begynne å grine. Og for å lete etter ord.

- Vi var en gjeng som skulle bli gode sammen. Pål, Kjetil, Didrik, Harald Chr. Strand Nilsen og meg.

Derfor sto Lasse Kjus der helt ute av seg på kirkegården ved Hovin kirke den maidagen i 1988, forteller han.

- Først da skjønte jeg at det ikke kommer til å skje. At Pål ikke kommer til å være der sammen med oss. Det var en brutal opplevelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var spesielt vondt for Lasse og Didrik å se Påls far og mor, Knut og Åse, oppløst i sorg.

- Vi var jo alle knyttet sammen i en alpint-familie, og foreldrene hadde stått på for Pål hele veien, dag og natt, forteller Lasse.

- Skal ha en del av æren

Lasse, Kjetil og Didrik følte at Pål - alle en del av den gylne ’71-årgangen i norsk alpint - gjorde det knallhardt for dem i bakken. Nesten umulig til tider, forteller de i den nevnte reportasjen.

De visste at de måtte heve seg, trene enda litt mer. Det var Pål de måtte matche.

KONGEN AV KONGSBERG: Pål Korsmo gikk til topps i Donald Duck-mesterskapet i 1982, det første store mesterskapet han stilte opp i, foran 149 konkurrenter. Didrik Marksten (til venstre) tok sølvet, Lasse Kjus bronsen. Foto: Privat
KONGEN AV KONGSBERG: Pål Korsmo gikk til topps i Donald Duck-mesterskapet i 1982, det første store mesterskapet han stilte opp i, foran 149 konkurrenter. Didrik Marksten (til venstre) tok sølvet, Lasse Kjus bronsen. Foto: Privat Vis mer

- Pål var en stor suksessfaktor for det som seinere ble tidenes største norske alpinsuksess. Pål var alltid den som lå foran, som løftet nivået tidlig, som fikk oss andre til å jobbe. Vi måtte lære oss å kjempe. Pål ga gruppa det trøkket den trengte for å utvikle seg. Delvis takket være Pål, ble vi alle bedre. Han skal ha en del av æren for at Norge seinere tok mange gull i mesterskap, mener Marksten.

TOPPEN AV PALLEN: Pål øverst, Didrik på sølvplass, Lasse på bronse. Foto: Privat
TOPPEN AV PALLEN: Pål øverst, Didrik på sølvplass, Lasse på bronse. Foto: Privat Vis mer

Støtter foreldrene

Marksten, som selv deltok i VM og OL for Norge, og som vant én verdenscupseier, har hatt sin helt spesielle måte å minnes sin venn på:

- Jeg så hvor tøft det var for Påls mor og far, Åse og Knut, å miste sønnen sin. Jeg har opp igjennom åra invitert dem til bryllupet mitt, bedt dem i konfirmasjoner og dåp til barna mine.

- Jeg har ønsket å skape noen fine bilder, gi dem en følelse av hvor Pål hadde vært i livet. I ulike stadier av det. Da jeg fikk barn selv, fikk jeg enda mer lyst til å ta Åse og Knut med inn i livet mitt. Når jeg tenker på det jeg og Pål hadde og delte, får jeg fortsatt gåsehud, sier han.

TOPP-TRIOEN: Didrik Marksten (til venstre), Pål Korsmo og Lasse Kjus var ikke bare rivaler som knivet om å være best i norsk ungdoms-alpint. De var uatskillelige venner utenom konkurranser. Foto: Privat
TOPP-TRIOEN: Didrik Marksten (til venstre), Pål Korsmo og Lasse Kjus var ikke bare rivaler som knivet om å være best i norsk ungdoms-alpint. De var uatskillelige venner utenom konkurranser. Foto: Privat Vis mer

Sammenliknes med Lund Svindal

Kompisene og konkurrentene hyller også Korsmos menneskelige kvaliteter i reportasjen. Bare han kom inn i et rom, observerte Lasse, Didrik og Kjetil, skjedde det noe med stemningen.

- Han hadde bare «et sjukt godt humør». Han tullet og tøyset. En fin fyr. Så lett å like, forteller Kjus.

- Pål var en kjernekar. Vi var gode, nære venner, fra den dagen jeg møtte ham. Jeg savner ham. Det var ellers ingen grenser for hvor god han kunne blitt i alpinløypa, mener Kjus i dag.

PERLEVENNER: Pål Korsmo og Lasse Kjus i skjønn forening, slik de ofte ble sett, i og utenfor alpinbakkene. Foto: Privat
PERLEVENNER: Pål Korsmo og Lasse Kjus i skjønn forening, slik de ofte ble sett, i og utenfor alpinbakkene. Foto: Privat Vis mer

Aamodt sier:

- Han var utrolig likandes, blid og imøtekommende mot alle. Pål var en humørspreder. Glad i livet. Hele alpint-Norge var i begravelsen hans. Det sier litt om ham.

For Kjetil minner Pål om Aksel Lund Svindal, sier han.

- De er veldig like personligheter. Jeg ser mye Pål i Aksel. Både som type og rent fysisk – som alpinist. Jeg tenker at det er en slik karriere – som Aksel fikk – Pål kunne hatt også, sier Aamodt.

Han beskriver Korsmo som et «enormt stort talent».

EN AV DE STORE: Pål Korsmo vant Donald Duck-mesterskapet i Kongsberg - det største i norsk barne- og ungdomsalpint - flere ganger fra han var 10 til 14 år. Her fra 1985, da han vant både utfor og storslalåm. Foto: Eidsvoll Ullensaker Blad
EN AV DE STORE: Pål Korsmo vant Donald Duck-mesterskapet i Kongsberg - det største i norsk barne- og ungdomsalpint - flere ganger fra han var 10 til 14 år. Her fra 1985, da han vant både utfor og storslalåm. Foto: Eidsvoll Ullensaker Blad Vis mer

- Den vinnerskallen hans, den var noe for seg selv. Pål var rå, forteller andre kamerater av ham.

- Han hadde noen konkurranseinstinkter som overgikk de vanliges konkurranseinstinkter. Hadde en egen vilje, sier skivennene i dag.

BEST IGJEN: Korsmo etter nok et gullrenn i ungdommen. Til venstre: Didrik Marksten, i midten Lasse Kjus. Foto: Privat
BEST IGJEN: Korsmo etter nok et gullrenn i ungdommen. Til venstre: Didrik Marksten, i midten Lasse Kjus. Foto: Privat Vis mer

I biografien «Aamodt & Kjus» tok forfatteren Svein Tore Bergestuen i et kapittel for seg denne legendariske ’71-generasjonen av norske alpinister:

«Best av dem alle: Pål Korsmo fra Ullensaker skiklubb», konkluderer forfatteren.

Vant alt

Pål Korsmo vant nesten alle norske mesterskap i alpinbakken siden han begynte å konkurrere som barn, til han var 17 år. Resultatlistene besto av navn som seinere skulle vinne verdenscuprenn, VM og OL i alpint. Men det var Påls navn som nesten alltid sto øverst på de listene.

- Hodet til Pål vokste aldri inn i himmelen av den grunn, forteller kameratene i dag.

ETT AV DE SISTE BILDENE: Pål Korsmo i april 1988, bare uker før han døde. Foto: Privat
ETT AV DE SISTE BILDENE: Pål Korsmo i april 1988, bare uker før han døde. Foto: Privat Vis mer

Pål dyrket også de sosiale sidene av livet mer enn alpintvennene, fikk Lasse, Didrik og Kjetil med seg.

Kjetil følte han lærte mye av Pål.

FIN FYR: Korsmo var kjent som en svært sosial og godhjerta person også utenfor bakken. Foto: Eidsvoll Ullensaker Blad
FIN FYR: Korsmo var kjent som en svært sosial og godhjerta person også utenfor bakken. Foto: Eidsvoll Ullensaker Blad Vis mer

- Pål var så inkluderende, så gøyal. Og han var så glad i livet. Pål var opptatt av det sosiale, av musikk og damer. Han åpnet øynene mine. Det går an å ha med seg de sidene av livet inn i idretten også. Man kan gå ut og treffe folk og likevel bli best, sier Aamodt til Dagbladet i dag.

Uvirkelig

Aamodt sto i et helsestudio i Oslo den 2. mai 1988 da han leste de svarte typene i avisa:

«Alpinist drept».

Han tenkte på Pål med en gang. Visste han var i Sverige.

«Nei! Ikke Pål. Vær så snill. Ikke Pål», tenkte Aamodt, ifølge den nevnte dokumentaren i Dagbladet.

- Det var bare helt jævlig, helt grusomt. De første dagene fornektet jeg det. Det var for uvirkelig, forteller Aamodt i dag.

Bare uker før hadde han og Pål, som Norges representanter, gjort det sylskarpt i det uoffisielle VM for ungdommer – Coca-Cola Cup i Bormio i Italia.

SISTE STORE MESTERSKAP: Deler av den norske troppen til Coca Cola-finalen, et uoffisielt alpint-VM for ungdommer, i Italia i 1988. Kjetil André Aamodt nummer to fra venstre, Pål Korsmo til høyre. Bare uker senere omkom Korsmo. Foto: Privat
SISTE STORE MESTERSKAP: Deler av den norske troppen til Coca Cola-finalen, et uoffisielt alpint-VM for ungdommer, i Italia i 1988. Kjetil André Aamodt nummer to fra venstre, Pål Korsmo til høyre. Bare uker senere omkom Korsmo. Foto: Privat Vis mer

Da Norges beste barne- og ungdomsalpinist gjennom flere år ble begravet, sto følgende på sløyfa på kransen fra Kjetil André Aamodt:

«Du var alltid blid.»

SISTE HVILE: Pål Korsmo ble begravet 11. mai 1988, 11 dager etter at han omkom. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet.
SISTE HVILE: Pål Korsmo ble begravet 11. mai 1988, 11 dager etter at han omkom. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet. Vis mer
SEIERHERRE: Fra en av Korsmos utallige seire; gull i utfor i Hovedlandsrennet i 1986. Foto: Privat
SEIERHERRE: Fra en av Korsmos utallige seire; gull i utfor i Hovedlandsrennet i 1986. Foto: Privat Vis mer

For Lasse og Didrik føltes det som det tyngste og vanskeligste de hadde gjort på sine 17 leveår, der de gikk ned kirkegulvet, bærende på båren til den fineste og gladeste gutten i bakken.

- Kunne blitt best i verden

Eivind Laake, en av Korsmos bestekamerater og som også var med å bære kista i begravelsen, sier i dag:

- Jeg husker at jeg tenkte, da Kjetil og Lasse herjet slik seinere:

«Hva om Pål hadde fått muligheten i noen år til? Hvor hadde han vært da? Hva hadde han vært i stand til?»

- Alle jeg kjenner, er sikre på at han hadde gjort det bra. Livet består av mange tilfeldigheter. Vi vil aldri få svar. Men en ting er sikkert; han hadde alt inne for å bli best i verden, sier han.

EN AV MANGE TRIUMFER: Lasse Kjus bæres på gullstol av Kjetil André Aamodt og Harald Chr. Strand Nilsen, etter den norske trippelseieren i kombinasjonen i Lillehammer-OL i 1994. Foto: Erik Berglund, Aftenposten / NTB Scanpix
EN AV MANGE TRIUMFER: Lasse Kjus bæres på gullstol av Kjetil André Aamodt og Harald Chr. Strand Nilsen, etter den norske trippelseieren i kombinasjonen i Lillehammer-OL i 1994. Foto: Erik Berglund, Aftenposten / NTB Scanpix Vis mer
KORSMOS GRAV: Kirkegården ved Hovin kirke, 2018. Foto: Øyvind Mo Larsen, Jessheimpuls
KORSMOS GRAV: Kirkegården ved Hovin kirke, 2018. Foto: Øyvind Mo Larsen, Jessheimpuls Vis mer

En annen nær venn og alpinkamerat av Pål, Øyvind Mo Larsen, er enig:

- Jeg sliter fortsatt med å forstå at det er gått 30 år siden jeg og fem andre venner av Pål bar ham de siste meterne til en nykastet grav, beskriver han.

PS. Påls skistipend, et fond som ble opprettet av penger som kom inn i forbindelse med dødsfallet og begravelsen til Pål Korsmo, deles fortsatt ut av Ullensaker Skiklubb, til talentfulle utøvere i regionen.