-  Det er dette som er laget

På kulturminister Trond Giskes nye kontor henger det mye fin kunst. Men på hedersplassen har han ryddet plass til et 15 år gammelt lagbilde av Rosenborg Ballklubb.

-  Det er dette som er laget, vet du, sier Trond Giske og beundrer RBKs lagbilde fra 1990.

Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, brødrene Ørjan og Runar Berg, Kåre «Brutter\'n» Ingebrigtsen, Gøran Sørloth, Trond Sollied, Knut Thorbjørn Eggen, Ola By Rise og Trond Giskes favorittspiller Roar Strand er blant gutta som smilte på lagbildet før sesongstart og som 22 kamper seinere jublet for seriegull.

-  Se på hockeyhåret til Kåre Ingebrigtsen. Det er jo herrlig, sier Trond Giske og ler.

Dette lagbildet er noe av det første den nye kulturministeren - og derfor også idrettsminister - pakker opp fra flyttelasset som er gått fra Stortinget til det nye statsrådskontoret i Akersgata 57.

Ramma har fått seg en liten trøkk under transporten, men etter litt fikling og tvinning med ståltråden på baksiden har Giske reparert veggfestet.

Fikk av venninne 

Han fikk det signerte lagbildet av venninna Kathinka, som er datteren til Erling Meirik - som ble seriemester med RBK i 1971 - og Ragnhild Meirik, som er styremedlem i RBK i dag. Giske har hatt med seg lagbildet overalt hvor han har jobbet de siste 15 åra.

Ørjan Berg og Roar Strand er de eneste fra 90-lagbildet som fortsatt spiller i RBK. Men Giske har likevel ingen planer om å bytte det ut med et av nyere dato.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 HENGER HELTENE PÅ VEGGEN:  Kulturminister Trond Giske er ihuga RBK-supporter, og har et lagbilde fra 1990-sesongen hengende på kontoret. Det er årgangen han mener er den beste RBK har hatt. Foto: Truls Brekke
HENGER HELTENE PÅ VEGGEN: Kulturminister Trond Giske er ihuga RBK-supporter, og har et lagbilde fra 1990-sesongen hengende på kontoret. Det er årgangen han mener er den beste RBK har hatt. Foto: Truls Brekke Vis mer

-  Jeg tror alle som er fotballsupportere har et eller annet årstall som de husker spesielt. For meg er årene fra 88 til 92 laget med stor L - med tre double. I England heier jeg på Liverpool, hvor laget på 70-tallet, med Ray Clemence, Emlyn Hughes og Kevin Keegan, var det store for meg.

Det var på den tiden Giske begynte å spille fotball selv også. På Nardo, da han var sju-åtte år gammel.

-  Var du god?

-  Jeg skal ikke skryte på meg en fotballkarriere, for jeg var aldri noe stort talent. Men jeg kompenserte manglende teknikk med løpsstyrke.

-  Hvor spilte du på banen?

-  Litt forskjellig, men mest back. Jeg ble plassert på en plass der det ikke var noen høyrisiko. Den klassiske venstrebacken.

Tante Jorunn 

Giske var ikke mer enn ni-ti år da han begynte å gå fast på Lerkendal. Takket være tante Jorunn hadde han to billetter til alle hjemmekampene til Rosenborg. På den tiden eide Trondheim kommune Lerkendal stadion, og fordi hun satt i formannskapet - for Arbeiderpartiet - fikk hun to gratisbilletter til alle kampene.

-  Tante Jorunn var ikke så interessert i fotball, så billettene gikk systematisk over til nevøen, sier Trond Giske og setter opp et stort smil.

Foran kommunevalget i 1979 så det mørkt ut for Arbeiderpartiet på meningsmålingene. Om tante Jorunn mistet sin plass i formannskapet, så ville gratisbillettene til Lerkendal også forsvinne. Det kunne ikke Trond Giske sitte stille og se på.

-  Da var jeg bare 12 år, men kastet meg ut i valgkampen for Arbeiderpartiet med hud og hår, om enn ikke med fullt så idealistisk baktanke. Jeg var nok mest opptatt av å sikre billettene, ler Giske.

Tante beholdt plassen og Giske beholdt billettene.

Misset 85-gullet 

Da heltene hans innledet suksessårene med seriegull i 1985 var det uten Trond Giske på tribunen. Den svorne RBK-supporteren hadde nettopp startet på sin verneplikt og var på utmarsj utenfor Trandum da Trond Sollied nikket inn kampens eneste mål i det 65. minutt og snøt serieleder LSK for gullet i aller siste serierunde.

-  For mange i min generasjon er den kampen det store høydepunktet, men jeg fikk det altså ikke med meg. Det var den eneste helga under hele militærtjenesten jeg ikke hadde fri. Jeg forsøkte alt mulig for å få perm, til og med å legge en tannlegetime til den helga. Nå i ettertid ser jeg jo at jeg burde tatt tjuvperm, sier Trond Giske.

Hans beste RBK-minne er cupfinalene i 1988, hvor RBK slo Brann 2-0 i omkampen på Ullevaal stadion.

For å få billetter kjørte han og en kompis bil til Oslo dagen før billettene ble lagt ut for salg.

-  Vi smurte matpakke og ordnet kaffe på termos. Så kjørte vi hele natta i en bil uten varmeapparat.

Klokka seks om morningen satte vi oss utenfor et billettutsalgssted på Youngstorget og ventet til billettsalget startet klokka åtte. Så kjørte vi tilbake til Trondheim.

Da RBK var i cupfinalen igjen i 1990, opplevde Giske for andre gang å miste et stort øyeblikk med klubben i hans hjerte.

-  Daværende AUF-leder Turid Birkeland hadde prestert å legge landsmøtet til AUF samme til samme helg som cupfinalen. Fra da jeg ble AUF-leder i 92, så skjedde aldri den tabben igjen, sier Giske.

4-16 i Europa 

I Champions League har han fulgt klubben gjennom opp- og nedturer. Bortekamper i europacupen har han ikke hatt stort hell med. Han har vært på tre, og fått hattrick i skuffelser.

-  Den første var mot Blackburn i 95. Da tapte gutta 4-1. Så mot Paris St. Germain i 2000 (7-2 tap). Og sist mot Arsenal i vinter (5-1 tap). Jeg har tapsstatistikk på 4-16 i Champions League.

Han har begynt å akseptere at skuffelser er prisen man må betale for de store øyeblikkene. Som da Harald Brattbakk scoret på frispark mot Maccabi Haifa i Israel og sikret ekstraomganger i kvalifiseringen til Champions League i fjor.

-  Da Brattbakk satte frisparket lå jeg i en slags muslimsk bønnestilling foran tv\'n. Det var en så ekstrem grad av lykke at det nesten ikke kan beskrives, sier Trond Giske.

Etter 13 seriegull på rad tar han det ikke så tungt at at det ble en ny seriemester i år.

-  Det er kanskje sunt for norsk fotball, for RBK og til og med for supporterne, selv om det aldri er hyggelig når det går dårlig med klubben. Nevøen min, som er 14 år og RBK-supporter på sin hals, var knapt født sist RBK ikke vant serien.

- Idretten er for alle 

Som idrettsminister er Giske opptatt av at han kan «gi benkesliterne i idretten et ansikt».

-  Man må ikke være god for å ha glede av idrett. Idretten er for alle. Tidligere kulturministre har av og til kokettere med at de ikke kan offsideregelen. Men vi må ta idretten på alvor.

-  Det er Norges største folkebevegelse. Flere titalls milliarder blir lagt ned i gratisarbeid, om vi måler verdien av det. Idretten har enorm betydning for helsa, livskvalitet, trivsel, integrering og oppvekstkår.

-  Du kan offsideregelen?

-  Ja, bedre enn mange dommere også, har jeg inntrykk av. I likhet med mange andre mener jeg også at det ikke var offside da Start utlignet mot Fredrikstad i siste seriekamp, smiler Trond Giske.