- Det er en skikkelig lykkerus, man får være litt rockestjerne

Sånn føles det når man vinner en VM-stafett.

FALUN (Dagbladet): Å ikke vinne VM-stafetten i Falun i dag var ikke noe alternativ for noen av de fire jentene som stilte til start for Norge.

Nedturen i Sotsji for et år siden, da OL-gullene forsvant under elendige ski, skulle revansjeres. Med den ferske smørebommen fra tirsdag liggende som både en vekker og en påminnelse om hva som sto på spill lot de norske jentene det aldri være noen tvil om hvem som skulle stå øverst på pallen i dag.

Marit Bjørgen kronet dagen med å ta sitt 14. VM-gull og utliknet dermed Elena Välbes utrolige rekord. Og siden Marit har flere sølvmedaljer overtok hun også tronen fra den nåværende russiske skipresidenten som tidenes mestvinnende langrennsutøver i VM.

Revansjen
På seierens og rekordens dag vil ikke Bjørgen rangere noen av de fjorten gullene, men er tydelig på hva dette stafettgullet betød. Ikke bare for henne, men for hele laget.

- Det å vinne en stafett med laget som er med og pusher meg hver dag, det føles vanvittig godt. Vi er et sterkt lag og der fikk vi bevist i dag, sier Bjørgen etter gullpressekonferansen.

ROCKESTJERNE: Marit Bjørgen fylles av en lykkerus når hun defilerer inn til VM-gull, forteller hun Dagbladet. Her vinner hun dagens stafett for Norge, seg selv og laget. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ROCKESTJERNE: Marit Bjørgen fylles av en lykkerus når hun defilerer inn til VM-gull, forteller hun Dagbladet. Her vinner hun dagens stafett for Norge, seg selv og laget. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Det var ekstra deilig med en revansje her, og det har vært en veldig nervepirrende dag. Du går jo for laget og da vil man at både kropp og ski og alt skal stemme. Det gjorde det for alle fire i dag, og det føltes veldig godt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nervøs opplading
Den gode følelsen har ikke Bjørgen hatt så langt i dette mesterskapet, til tross for at hun vant sprintgullet allerede for en uke siden. Derfor var langrennsdronninga også mer nervøs enn vanlig før stafetten.

Det ble tidlig klart at hun kunne ta det rolig. Heidi Weng vekslet på andreplass etter første etappe, men hadde allerede fått tolv sekunder på Sverige og Sofia Bleckur. Og da Johaug ga Astrid Uhrenholdt Jacobsen knappe to sekunders ledelse til Maria Rydqvist var det aldri lenger noen tvil.

Rydqvist falt i forsøket på å hente igjen den lille luka på Jacobsen, og til veksling var det blitt nesten atten sekunder.

- Det gjaldt å holde seg på beina, sier Bjørgen om sin viktigste oppgave ut på ankeretappen.

Wowfaktor på stadion
Bjørgen gikk hardt fra start, økte forspranget, og rakk til og med å nyte skituren den siste halvdelen av løpet.

- Ja, jeg fikk tid til å føle publikumstrøkket, spesielt da jeg hadde gått begge rundene og kom ned mot stadion. Da kjente jeg trykket, og å kunne hente flagget føltes veldig godt, sier Bjørgen til Dagbladet.

- Man får bare en lykkerus, man gjør det, man føler man eier stadion på en måte og får på en måte være litt rockestjerne. 

Alt skal skal nytes
I mål sto lagvenninnene og jublet. Heidi Weng var så glad at hun nesten løp ut og klemmet Bjørgen før hun krysset mållinja. I minuttene før hadde Weng, Jacobsen og Johaug stått bak målområdet og jublet sammen.

Det var liksom ingen tvil om hva denne seieren betød for dem.

- Vi var jo favoritter på forhånd, det var vi jo klare over selv også. Vi er et sterkt lag og sterke nok til å vinne her, men igjen så skal ting klaffe på denne dagen, og det gjorde det i dag, sier Bjørgen, som heller ikke på denne historiske kvelden kommer til å feire med noe annet enn en kake.

Og en medaljeutdeling.

- Vi må nyte i kveld, og det blir artig å stå på podiet og få gullmedaljen sammen med laget. Så blir det å nullstille seg og se fram mot tremila på lørdag, sier langrennsdronninga.