«Det er frustrerende at enkelte tror jeg er useriøs»

RAMSAU: - Jeg ønsker å lykkes. Ingen har noe høyere ønske om det enn meg selv. Og jeg vet hva jeg driver med, sier Thomas Alsgaard.

- Derfor er det frustrerende når noen ikke stoler på meg, at noen stempler meg som useriøs, sier langrennsesset som lader opp til skisesongen på Dachstein-breen i de østerrikske alper.

«Noen» er gjerne mer eller mindre perifere skieksperter som blir trukket fram når Thomas gjør noe rart. Som å spise en feit hamburger, kjøre et rallyløp, gå på småviltjakt eller rett og slett ta seg en fridag.

Droppet rally

Det er når Thomas avviker fra det mer eller mindre oppleste og vedtatte rigide langrennslivet, useriøs-stempelet gjerne dukker opp.

Det synes han er leit. Skuffende, og til tider frustrerende.

Enda verre er det at han må hensyn til det.

- Jeg kutter nok ut noen ting jeg har lyst til, og som ville vært bra for meg, bare for å slippe å måtte forklare meg etterpå, sier Thomas.

Sist vinter hadde han en fridag før avreise til tre ukers treningsleir i forkant av OL i Salt Lake. Rallybilen sto klar, det var et løp, Thomas kunne bare tatt med seg hjelm og dress, satt seg i bilen og hatt det gøy.

- Det ville vært en flott utladning for meg, noe jeg hadde trengt.

- Du kjørte ikke?

- Nei, da ville det bare vært masse kjør i avisene etterpå. Jeg hadde måttet forklare hvorfor jeg prioriterte bilkjøring rett foran OL.

- Derfor ble jeg hjemme og slappet av. Det blir det ikke noe styr av, heldigvis.

- Hvor viktig er det å koble av med andre ting?

- Ganske viktig. Ingen trener hver dag. De som sier det, ljuger.

- Og jeg ser ingen forskjell på om jeg bruker en fridag til rally, eller om Bente Skari bruker sin fridag til sy gardiner og rydde i stua, sier Thomas.

Droppet jakta

Også i år har Thomas måttet prioritere. Mest på grunn av håndskaden etter en sykkelvelt i sommer.

- Det ble ingen jakttur i høst, dessverre.

Hadde han tatt noen dager fri og gått etter tiuren, kunne det fort blitt prat om det og. «Thomas prioriterer jakt og moro framfor å restituere seg etter skaden» og sånne ting.

- Det nytter likevel ikke å komme helt à jour etter en måneds skadeavbrekk. Det blir galt å forsere treninga. Jeg merker godt jeg er på etterskudd, sier Thomas.

Det er han vant til. Thomas mister gjerne mye tid i sesongoppkjøringa.

- Sist jeg hadde en perfekt sommer var foran 97/98-sesongen sier han.

Da sier det mye om kapasiteten at han har vunnet så mye som han tross alt har opp gjennom åra.

- Jeg tror fortsatt jeg kan hevde meg i VM i februar, men tviler på at jeg kan holde meg på topp gjennom en hel sesong, sier han.

Kommer ikke videre

Det verste, synes Thomas, er likevel at han aldri kommer seg videre.

- Alle avbrekkene gjør at det handler om å komme tilbake til mitt gamle nivå. Jeg får liksom ikke tid til å ta noen steg videre, slik som jeg ønsker.

- I sommer var jeg klar til det, lå godt an i treninga og ville utforske litt, prøve nye metoder for å forbedre teknikken, utvikle meg. Så ble jeg skadd og kunne glemme hele greia, sier Thomas og smiler skjevt.

Thomas er som vanlig ikke akkurat sprudlende optimistisk. Været på Dachstein-breen (2600 m.o.h.) er fint, snøen perfekt, treninga går bra, men Thomas er seg selv.

- Det er tungt å være på etterskudd, sier han.

- Særlig psykisk.

IKKE HELT OPTIMIST: Thomas Alsgaard er på etterskudd i treninga etter håndskaden han pådro seg under sykkelvelten i sommer. Men nå på Dachstein-breen i Østerrike er forholdene perfekte. - Jeg tror fortsatt jeg kan hevde meg i VM i februar, men tviler på at jeg kan holde meg på topp gjennom en hel sesong, sier langrennsløperen.