LANGRENN PÅ ORDENTLIG:  Det svenske stortalentet Stina Nilsson i tett kamp med Ingvild Flugstad Østberg, Marit Bjørgen og Maiken Caspersen Falla under sprinten i Drammen i går kveld. Det er denne rene idretten SVT stempler. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
LANGRENN PÅ ORDENTLIG: Det svenske stortalentet Stina Nilsson i tett kamp med Ingvild Flugstad Østberg, Marit Bjørgen og Maiken Caspersen Falla under sprinten i Drammen i går kveld. Det er denne rene idretten SVT stempler. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Det er gleden dette gjelder

Det er fortsatt lov å ha det gøy i Drammen. Derfor må feige svensker møtes med rak rygg.

RETT etter at ungjentene Maiken Caspersen Falla og Stina Nilsson fløy i sprintfinalen side om side med Marit Bjørgen, forsøkte den svenske dokumentarredaksjonen Uppdrag Granskning å fortelle oss at den internasjonale langrennsporten egentlig er nitrist. De bør ikke lykkes med det.

Gårsdagens dokumentar "Skidåkarnas hemliga blodvärden" hadde et omfattende kildemateriale til å forklare hvorfor denne sporten led under et omfattende dopproblem for ti, femten år siden, men valgte å late som om norsk langrenn satt fast i den samme gjørma. Det er uetterrettelig, og ganske så dumt.

Men fordi det samme dopet fortsatt brukes; og norsk langrenn selvsagt også kan få sine misbrukere, har ikke Norges Skiforbund noe annet valg enn å møte et par feige svenske reportere ansikt til ansikt med rak rygg.

DET koster å være verdensledende i en liten idrett som mest av alt er avhengig av at alle fortsatt har lyst til å være med. Den posisjonen gjør at Norges Skiforbund skal være rausere enn de muligens måtte ha lyst til.

Også mot svenske SVT-journalister som bare har lyst til å skaffe dokumentaren sin mest mulig oppmerksomhet.

Da fjorårets dopdokumentar Blodracet ble evaluert av de norske skilederne, var konklusjonen at de hadde vært for ivrige til å være med i debatten. Opplysningene som svenskene la på bordet den gangen, var såvisst ikke verdt det. Derfor skulle skilederne våre denne gangen nekte å snakke om alt materiale fra dokumentaren bortsett fra konkrete saker som kunne tilbakevises med fakta.

Det kom ingen slike saker i oppfølgeren i går kveld; derimot flere sekvenser med det som framstod som en ubegripelig norsk motstand mot å delta i noen som helst debatt om de beviselig tunge dopingtidene rundt OL i Salt Lake City. Slik etterlot denne nye dokumentaren et inntrykk av et forbund som ville holde hemmelighetene for seg selv.

I så måte var den nye informasjonstrategien mislykket.

KANSKJE finnes det ingen måter å nå igjennom med kunnskap til journalister som uansett ikke har lyst til å forstå. Det er prisen norske  -- og svenske -- langrennsløpere må betale for lenge å ha konkurrert med suksess i dopbelastete felt. De uskyldige vil uansett sitte igjen med vissheten om at de vant på ærlig vis.

Meningsmålingene før OL viser også at de stort sett blir trodd. I Dagbladets måling rett før Sotsji-OL mente bare 4% at doping var utbredt i norsk elitelangrenn. Slik er tilliten vår til langrennsløperne adskillig større enn til den vanlige norske toppidrettsutøver.

DET vet selvsagt også svenske dokumentarskapere. Det er ikke mange tyskere, sveitsere, polakker eller russere som ventet med spenning på en oversikt over gamle blodverdier som en frustrert dopingjeger har tatt med seg fra kontoret; forøvrig en interessant liste som TV-seerne dessverre knapt fikk noen innsikt i.

Det er bare i Norge og Sverige det er marked for å utfordre etikken i langrenn på en nasjonal TV-kanal, og den utfordringen skal Skiforbundet ta hver eneste gang noen er interessert i å diskutere norsk ærlighet.

For at denne sporten skal få lov til å ha sine store høytidsstunder som den i Drammen i går kveld, der en hel by stimlet sammen i sentrum for å glede seg over gamle og  nye norske og svenske skiheltene, er det bare å fronte kritikerne.

Nettopp den frie diskusjonen er en forutsetning for å holde en slik ærlighet oppe.

Og for å ha det moro de neste vinterne når unge svensker som Stina Nilsson forhåpentligvis utfordrer skijentene våre enda tøffere.