KOMMENTARER

Tippeligaens stebror:

Det er ikke bare synd for Ingebrigtsen. Det er direkte dumt

Bodø/Glimt skal ned, Stabæk får en sjanse til og Branns sølv gjør Lars Arne Nilsen til Årets Trener. Bare det siste er feil.

OVERSETT: - For å si det med enda et spørsmål – når Kåre Ingebrigtsen ikke blir Årerts Trener 2016, etter ikke å ha blitt det da han vant The Double i fjor (Bob Bradley, Stabæk), når kan en RBK-trener bli det da?, spør Morten Pedersen. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
OVERSETT: - For å si det med enda et spørsmål – når Kåre Ingebrigtsen ikke blir Årerts Trener 2016, etter ikke å ha blitt det da han vant The Double i fjor (Bob Bradley, Stabæk), når kan en RBK-trener bli det da?, spør Morten Pedersen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

DET MESTE SOM skjedde i nedrykksstridens siste tippeligahelga er lett å forklare. Det handler om tre sterke hjemmeseirer og et Bodø/Glimt som aldri var i nærheten på Lerkendal. Og derfor var det ikke marginer, flaks og en dommerfeil eller tre som avgjorde nedrykksstriden 2016. Den eneste grove dommertabben med skjebnesvangre konsekvenser var den som fratok Molde et straffespark rett før slutt mot LSK.

Det hadde riktignok ikke forandret noe i bunnen av tabellen.

Men med scoring og 1–1 ville Molde tatt fjerdeplassen og den siste plassen i Europa.

ALT ANNET SOM skjedde på fotballbanen er det enkelt å forholde seg til. Stabæk var sterke og slo Start 3–0 under enormt press. Det er imponerende. Tromsø tok tak i det fra avspark mot Odd, ledet 2–0 før kvarteret var spilt og vant 3–1. Det er like imponerende. Og Lillestrøm, som hadde overlevd selv med ettmålstap, vant 1–0 på beste Arne Erlandsen vis.

Det redder 100-årsjubileet og kan gi Erlandsen fast jobb.

DET SOM IKKE er bra ved seriens slutt er kåringen av årets trener. Og misforstå meg ikke, det er ingen feil med Lars Arne Nilsens prestasjon i Bergen – reisen fra åttendeplass i OBOS-ligaen til andreplass i Tippeligaen i løpet av halvannen sesong er absolutt en verdig søknad. Men hvordan den løftes fram og forbi den jobben Kåre «Bruttern» Ingebrigtsen har gjort på Lerkendal er for meg ikke til å forstå.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer