OVERMANNEN: Henrik Kristoffersen er i god form, det er det ingen grunn til å tvile på. Men det er Marcel Hirscher, og. Foto: REUTERS/Leonhard Foeger
OVERMANNEN: Henrik Kristoffersen er i god form, det er det ingen grunn til å tvile på. Men det er Marcel Hirscher, og. Foto: REUTERS/Leonhard FoegerVis mer

Duellen mellom Henrik Kristoffersen og Marcel Hirscher

Det er ikke formen som er Henriks problem, det er Hirscher

Henrik Kristoffersen tok en Kjetil Jansrud og kjørte seg opp åtte plasser til sølv. Mer enn det kan ingen be om, ei heller de som hevder gull er det eneste som definerer suksess.

I VANCOUVER 2010 gjorde Kjetil Jansrud en 11. plass etter første omgang til bronse gjennom en gnistrende andreomgang. På morrakvisten denne deilige søndagen i februar gjorde Henrik Kristoffersen en skuffende 10. plass til sølv gjennom en ditto finalerunde. Og hvis det er nederlag skjønner jeg ingen verdens ting.

Der Henrik Kristoffersen var etter første omgang, frustrert og skuffa fordi følelsen av å ha kjørt bra på ski ikke syntes på klokka (1,31 sekunder bak Marcel Hirscher), er dette sølvet for gull å regne.

NÅR MEDALJENE SKAL deles ut i alpin skikjøring handler det i all hovedsak om tre ting. 1) Marginale feil som gjør gull til bronse eller verre, ref. Kjetil Jansrud i Super G. 2) Øyeblikkene som ikke kan registreres av annet enn klokka, ref. Praha-jenta Ester Ledeckas ene hundredel av et sekund som ga henne jentenes Super G-gull foran Tina Weirather. 3) Marcel Hirscher!

EN OG TO er spennende og dramatiserer denne idretten til optimal underholdning. Tre er mest en gitt ting. Marcel Hirscher er faktisk så god at du nesten kan påstå å vite at han vinner på forhånd. Før dette rennet hadde han fire seirer og to tredjeplasser i årets verdenscup i storslalåm.

Nå, etter å ha vunnet kombinasjonen i uka som var, står han med sitt andre OL-gull.

JEG TROR IKKE Henrik Kristoffersen mistet trua på formen selv om klokka pekte nese til ham ved målpassering i første omgang. Han trodde han hadde kjørt bra. Tiendeplassen fortalte at han i alpine sammenhenger egentlig var ei mil bak. Men det var mer forutsetningene og det Kjetil André Aamodt definerte som halvsvinger som var problemet.

Første omgang var rett og slett ikke stukket for Henrik Kristoffersen.

Det var derfor han følte han kjørte fort uten å gjøre det.

KROPPEN OG FYSIKKEN til Henrik Kristoffersen viser at det ennå ikke er innsats og kraft som er guttens største fortrinn. Han er den ferdighetsbaserte skiløperen, den teknisk begavede. Han er ennå ikke like rå og sterk som de fleste konkurrentene. Hvilket betyr at det var forutsetningene og ikke formen som spilte ham et puss i den første omgangen.

Formen, og det faktum at han fortsatt er verdens neste beste løper i storslalåm (også), beviste han gjennom å kjøre den andre runden raskest av alle (0,04 sekunder raskere enn Hirscher).

MARCEL HIRSCHER KAN vi inntil videre glemme, han er som Henrik Kristoffersen så treffende seier det "by far den beste". Hirscher er Østerrikes svar på den norske melkesjokoladen. I sju år har han nå vært verdens beste alpine skiløper. Han flytter grenser fortere enn noen annen. Sulten på Ingemar Stenmarks (uslåelige?) rekord på 86 verdenscupseirer kan han fort være det i noen år til. For selv om Henrik Kristoffersen tar steg, og det har han gjort denne sesongen også selv om avstanden(e) til Hirscher kan tyde på noe annet, så er det ikke sånn at østerrikeren står stille.

Det går framover der også.

Enda fortere.

NATT TIL TORSDAG kjører Marcel Hirscher og Henrik Kristoffersen om OL-gullet i slalåm. Selv om en slenger her og der har skilt dem på resultatliste så langt denne sesongen er det disse to gutta det handler om. Ingen andre. Det er bare to hester i dette løpet. Og med Henriks andreomgang til sølv i storslalåm er ikke spenningen blitt mindre.

For Marcel Hirscher, uansett hvor god han er, vinner ikke hver gang.

Det vet Henrik Kristoffersen.

Det vet Marcel Hirscher.

Det bør få folk til å stå opp til finalen torsdag morgen.