TORSHAVN (Dagbladet): Lars Lagerbäck er en kollektivets fotballtrener til ett hundre prosent. Fotballfilosofien hans, for ikke å snakke om suksessen han har opplevd, er tuftet på det.

LARS LAGERBÄCK ER ikke veldig opptatt av individenes evner og ferdigheter til å utgjøre en forskjell. Det er alltid laget som gjør det, enten det er godt eller dårlig. Alltid. Så når jeg spør om hva som gikk galt i Spania, hvorfor det raknet mot Sverige, og hvorfor det gjentok seg mot Romania, svarer han at kollektivet sviktet som en enhet.

Det var laget som raknet.

NORGES LANDSLAGSTRENER ER enig i at vi slipper motstanderne våre for lett til, at det ikke er noen trøst i uavgjort når du burde vunnet, og at taktiske grep i form av et par sene spillerbytter mot Romania nok burde vært tatt. Sånn sett innrømmer Lars Lagerbäck en betydelig del av skylda for Norges problemer. Men å bryte de mange defensive problemene ned til den enkelte spillers feil når det skjer – som på defensive dødballer – sitter langt inne.

Da må han nesten presses.

HÅRET MÅ SNART slutte å reie seg på hodet til Lars Lagerbäck når Norge begår defensive blundere, slipper inn billige baklengsmål og taper poeng som kan koste oss en plass i EM 2020. Etter tre strake kamper med ekstreme forsvarsproblemer, riktignok mot mye bedre motstandere enn de vi spilte på oss sjøltillit mot i fjor, må han slutte å si at han vil bli "oerhört förvånad" (veldig overrasket) om det skjer igjen. For som skrevet etter fredagens kollaps på Ullevaal – én gang er én gang, to ganger er mange ganger, og tre – om du tar med de 14 store målsjansene Spania produserte under EM-åpningen på Mestalla – er i fotballsammenheng en katastrofe om EM er det definerte målet.