DUELLER, DUELLER, DUELLER: Rosenborgs Vegar Eggen Hedenstad felles av Stabæks Jeppe Arctander Moe. Når banen knapt er spillbar blir det veldig mange slike situasjoner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
DUELLER, DUELLER, DUELLER: Rosenborgs Vegar Eggen Hedenstad felles av Stabæks Jeppe Arctander Moe. Når banen knapt er spillbar blir det veldig mange slike situasjoner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Elitserien: Stabæk-Rosenborg

Det er ikke mulig å spille god fotball på Nadderud

Den første timen av Stabæk-Rosenborg er fort det dårligste som er levert så langt i Eliteserien. Det er ikke bare lagenes skyld. 

Stabæk-Rosenborg 0-0 (0-0)

NADDERUD (Dagbladet): Da toppkampen på Nadderud var i ferd med å avgå ved døden på grunn av kjedsomhet bestemte Stabæk seg for å utfordre Rosenborg, ikke bare holde dem i sjakk.

Det hjalp på elendigheten.

DA ROSENBORG TIL slutt fant løsningen på en vanskelig ettermiddag, og det tok dem nesten 75 minutter å få en viss orden på offensiven, så du endelig en serieleder som var villig til å ofre ett poeng for å vinne tre.

Det hjalp på fotballhumøret.

MEN NÅR DET er sagt: Du kan løpe, sparke, spenne, mæle og takle på Nadderud, men å spille fotball med en slags mening på få berøringer langs bakken, nei, glem det. Banens forfatning er så dårlig at fotballen taper alle dager. Det blir mest tilfeldigheter. Og et taktisk spill basert på banens ujevnheter. Og derfor, i hvert fall fram til Stabæk bestemte seg for at 0-0 ikke var mer enn sånn passe og at det faktisk var mulig å vinne denne kampen, var det egentlig bare trist å se hvordan mange ekstra berøringer, dessverre helt nødvendig for ballkontrollens skyld, ødela angrepsrytmen og tempoet i en kamp mellom serielederen og tredjelaget på tabellen.

Alt fordi Nadderud knapt levnes en tanke av eieren, Bærum Kommune.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DETTE HAR NEMLIG ikke med med klimaet å gjøre. Men med prioriteringene. Bare noen kilometer borti veien for Nadderud ligger Ullevaal Stadion. Der er underlaget som et vegg til vegg teppe. Og selv om landslagsarenaen har en banekvinne med ekstrem vilje og kompetanse, så må man faktisk legge noe i det for å få en norsk gressbane strøken på denne tiden av året.

Ullevaal Stadion A/S gjør det.

Bærum Kommune vet knapt at Nadderud ligger på Bekkestua.

NÅ BLE RIKTIGNOK den siste halvtimen helt grei hva underholdning angår. Først og fremst fordi Stabæk gjorde noen bytter, økte risikoen i det offensive spillet og presset fram det absolutt beste i Rosenborgs reservekeeper Arild Østbø. Dernest fordi RBK-trener Kåre Ingebrigtsen så faren, fant ut at det det var smartere å angripe Stabæk enn bare å prøve å nulle dem ut med god balanse, og derfor stokket kortene fra 4-3-3 til 4-4-2. Og med Matthias Vilhjalmsson sammen med en til da usynlig Nicklas Bendtner på topp, pluss ekstra duellstyrke, dødballkraft og flere innlegg fra kant, ble Rosenborg endelig farlige.

Så farlige at de var nær å vinne kampen Stabæk med rette må ha følt var deres.

ROSENBORG HAR HØSTET lokal kritikk fordi laget ikke underholder som på 90-tallet. I Trondheim er det ikke nok å vinne. Spør bare Erik Hamrén. Han leverte to seriemesterskap uten å bli akseptert. Og det er til å forstå etter 0-0 mot Aalesund på Lerkendal..

Det som er vanskelig å fatte er at laget kritiseres når det de gjør, det som handler om balanse og defensiv trygghet, er å øve til sesongens store mål, kvalifiseringskampene til et av sluttspillene i Europa.

KÅRE INGEBRIGTSEN HAR tatt Rosenborg til en dobbel The Double uten å bli årets trener i Norge i 2015 og/eller 2016. Nå får han kjeft lokalt også. Ingen av delene er til å forstå. Og eneste veien ut av det synes å være Champions League, eventuelt Europa League om den siste trekningen til play off gir en motstander ekstra vanskelig å slå.

Det er hva det vil si å være Rosenborg i norsk fotball.

En bortekamp på Norges dårligste toppfotballarena er derfor det minste problemet de har.