LANDSLAGET PÅ TOPP: Norge har bygget opp et nytt treningsmiljø, og vant VM-gull på det. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
LANDSLAGET PÅ TOPP: Norge har bygget opp et nytt treningsmiljø, og vant VM-gull på det. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Lahti-VM 2017:

Det er ikke nå vi skal glemme Petter Northug. Vi skal takke ham

Enda en ny epoke for norsk langrenn.

FINN-HÅGEN KROGH gjorde det Petter Northug hadde vært sjanseløs på i dag, og gikk inn Norges niende VM-gull i stafett på rad. Kanskje en yngre Petter ville hatt en ørliten mulighet til å holde det herlige skimonsteret Sergej Ustjugov på avstand, men sannsynligvis ikke:

  • Over 11 km sprenggåing i løssnø er en øvelse de færreste skiløpere har gjennomført, og bare Finn-Hågen Krogh har vunnet.

Samtidig er dette slett ikke det store løpet der vi skal glemme Petter Northug. Hans bragder skinner like flott. Nå er det bare en passende anledning til å takke Petter. Fordi han gjorde langrenn så annerledes og morsomt, for alle gledene han spurtet inn og for det laget som ble satt sammen på nytt da han våren 2013 sa takk for seg.

KLARER NESTEN IKKE SE PÅ: Rett før innspurten sto Dyrhaug og Sundby og fulgte dramaet ute i sporet via en TV-skjerm. De legger ikke skjul på nervøsiteten. Video: Lise Rafaelsen / Reporter: Øyvind Godø Vis mer

FOR dette var landslagsgjengens dag. Det norske herrelaget i stafett kom fra fem VM-gull på rad med Petter Northug, men også fra barneskirenn i ordets rette forstand med en ankermann som har vekslet mellom å skjelle ut konkurrentene for å være udugelige, hysje ned et mer eller mindre fiendtlig innstilt hjemmepublikum eller arrogant gå baklengs over mål.

Alt selvsagt bare på skøy.

Andre har ment at vi har oppført oss grisete. Eller som «et slag under beltestedet» som Sveriges mest reflekterte skikommentator Petra Thoren i Aftonbladet forleden omtalte en pressekonferanse med Petter og et par av de norske gutta.

Men hun er jo bare jente.

AV OG TIL kan forskjellen på gutte -og jentemiljøene framstå store som når Ingrid Flugstad Østberg gir plassen sin på morgendagens 3-mila til Ragnhild Haga fordi hun mener lagvenninnen er i bedre form og trenger en fin VM-opplevelse.

Det kunne også Ingvild ha trengt, men hun har den grunnleggende forståelsen av hva det innebærer å bygge lag. Slik Marit Bjørgen viste i går da hun igjen og igjen delte stafettgullet med alle løperne på det norske damelandslaget.

Er det fortsatt noen som ikke forstår hvorfor dette laget rundt Bjørgen dominerer sporten sin uansett hva som skjer og kommer til å vinne 6 av 6 mulige gull i Lahti-VM?

FORFERDELIG: Niklas Dyrhaug og Didrik Tønseth la ikke skjult på hva de synes om superkonkurrent Sergej Ustjugov. Video: Lise Rafaelsen / Reporter: Øyvind Godø Vis mer

MEN også langrennsgutter har gitt bort de største opplevelsene før. Som Ola Vigen Hattestad under Vancouver-OL da han følte seg litt uggen og lot en kamerat vinne gull med Petter Northug for Norge. For gutta føler jo egentlig like sterkt for hverandre. Det er bare litt litt vanskeligere å få vist det fram.

Skjønt Finn-Hågen Krogh klarte det til slutt da han i et eneste brøl over mållinja slapp all redselen og spenningen fri etter en halvtime med Ustjugov i hælene.

FOR da Petter for et par år siden brøt med landslaget, ga det anledning til å bygge et nytt fellesskap. Ikke fordi Northug hadde vært vanskelig, men fordi han tidsvis hadde vært stille og passet mest på egen bedrift.

Da han forsvant, krevde Martin Johnsrud Sundby at landslagsløperne måtte bli flinkere til bidra med sitt beste inn til fellesskapet. Litt etter litt har det satt sammen et lag som har dominert internasjonal langrenn, men som også har gitt frihet til den enkelte internt. Som for eksempel at Finn-Hågen Krogh med sine litt lavere treningsdoser kunne få være sammen med sprinterne i oppkjøringen.

DETTE er den første store felles triumfen uten Petter Northug. At det skjedde akkurat som planlagt med to heftige åpningsetapper av Didrik Tønseth og Niklas Dyrhaug og så et rykk fra Martin, gjør gleden enda større:

  • Sjelden har norsk herrelangrenn hatt et sterkere og mer faglig solid landslagsmiljø.

Det som skjedde på den siste etappen, er sånt som ingen egentlig kan planlegge. Du holder bare Sergej Ustjugov bak deg på glimrende skigåing, instinkt og den hamrende redselen for at det til slutt blir du som svikter laget.

Alt det som i stedet ble til tidenes flotteste stafettgull, og et eneste, langt brøl for alle gutta.