OVERVÅKET DET HELE: Nils Johan Semb fulgte landslagets trening i San Marino fra sidelinja i går. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
OVERVÅKET DET HELE: Nils Johan Semb fulgte landslagets trening i San Marino fra sidelinja i går. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Nils Johan Semb nektet å stille opp til intervju

Det er ikke tidsklemma som gjør at toppfotballsjefen ikke vil la seg intervjue, det er temaet vi ønsker å snakke om

Norges tre viktigste fotballandslag er i fritt fall og sjefen for de dårlige tidene gjør som strutsen. Det er nesten ikke til å tro.

SAN MARINO (Dagbladet): En toppfotballsjef under press bør ta kritiske spørsmål rundt eget virke på hakespissen. Nils Johan Semb gjør det stikk motsatte. Han dukker unna og henviser til tidligere intervjuer og en åtte uker gammel kronikk i Aftenposten. For det er ikke tidspress og interne møter dagen før en VM-kvalifiseringskamp mot et av verdens dårligste landslag som er årsaken til at toppfotballsjef Nils Johan Semb ikke vil snakke med Dagbladet.

Det er temaet.

ARBEIDSOPPGAVER OG EN hektisk møteplan har vi stor respekt for alle dager. Mye å gjøre er alltid en godkjent forklaring på hvorfor man ikke har anledning til å stille opp på kort varsel når media spør om et intervju. Men det var ikke tidsklemma som var Nils Johan Sembs problemet dagen før San Marino-Norge.

Det var viljen til å møte kritiske spørsmål han dukker unna.

FOR EN TOPPFOTBALLSJEF under press på grunn av dårlige resultater på alle synlige fronter er det en meget uklok taktikk. Hva Norges Fotballforbund angår er det enda et eksempel på ekstremt dårlig mediestrategi, for ikke å snakke om Ullevaal Stadions manglende evne til å føle og forstå fotballfolkets frustrasjon og raseri. For når menigheta er forbannet og ikke liker det de ser og hører, og av den grunn holder seg borte fra landskampene, holder det ikke å henvise til tidligere intervjuer og en to måneder gammel kronikk i Aftenposten.

Når tomme stoler er det du ser mest av på Norges hjemmekamper bør skyttergrava være det siste man søker.

I DEN ÅTTE uker gamle Aftenposten-kronikken Semb refererer til, mest en gjennomgang og en oppramsing av NFFs prioriterte satsingsområder og tiltak, står det mye bra. Det er det også viktig å få med seg. Det gjøres veldig mye godt arbeid i norsk fotball. Det er også korrekt at Norge kvinner A tok EM-sølv og U21-gutta EM-bronse på toppfotballsjefens vakt tilbake i 2013. Men det er ikke grasrottiltakene, situasjonen rundt de aldersbestemte landslagene eller snøen som falt i fjor som er årsaken til den stadig økende kritikken mot Nils Johan Semb og hans sjefsrolle, det er de viktige landslagenes nedadgående spiral.

Fotballjentenes EM-fiasko i Nederland.

U21 guttas EM havari etter bare tre kamper i den pågående EM-kvalifiseringen.

For ikke å snakke om Norge herrer A's lite flatterende seksmålstap for Tyskland.

PÅ TOPPEN AV veldig mye annet er det disse faktorene som har fått begeret til å renne over for mange. Det handler ikke om Kvalitetsklubb, Landslagsskolen eller NTFs siste initiativ, akademiklassifiseringen. Det handler om at bunnen er falt ut av den plattformen vi hadde da to av våre tre viktigste landslag vant sine medaljer for fire år siden. For det har også skjedd på den sittende toppfotballsjefens vakt, faktum er at det som var bra er blitt veldig mye dårligere de fire siste årene.

Det er selvfølgelig ikke Nils Johan Sembs ansvar alene.

Jobben hans derimot, den kommer med ansvar.

Og en av ulempene som følger det ansvaret er å svare på medias spørsmål.

Ikke hver dag, men i hvert fall på en landslagssamling uten altfor mye å gjøre.