BETENKT: Per-Mathias Høgmo.  Foto: Hans Arne Vedlog /  Dagbladet
BETENKT: Per-Mathias Høgmo.  Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Det er ingen trøst i at Norge ikke kan bli dårligere - det er skremmende

Norge møtte Hviterussland med taktikken og strukturen som skal brukes mot Tyskland. Det var skremmende svakt.



ULLEVAAL (Dagbladet):

Mot lag nummer på 70 FIFA-rankingen spilte Norge slik vi skal spille mot verdens beste fotballag. Det hadde vært betryggende om det hadde virket og kanskje inneholdt en viss trøst om vi hadde holdt nullen. Men det gjorde ikke det, vi tapte 1–0 og var knapt i nærheten av noe som helst.

Og bare så det er sagt, kom ikke her med den gamle leksa om at en dårlig generalprøve ........... og så videre.

AT NORGE IKKE fikk i gang kantspillerne slik kantspillere skal og må oppføre seg i 4-3-3, at indreløperne ikke fikk rom som et resultat av dette og at vi bare hadde en avslutning på mål (Jo Inge Berget 55 min.) før vi kom under og la om til den formasjonen vi ikke skal bruke mot Tyskland, 4-4-2, er svakt, men til å leve med for denne gangen. Det er ikke offensivt vi trenger å være best mot Tyskland. 0–0 vil være julaften uansett hvordan vi ser ut. Men defensivt må vi være på vårt skarpeste og det er det som gjør matchen mot Hviterussland så skremmende.

Fordi vi sprakk så det sang de få gangene verdens 70. beste lag satt oss på prøve.

DET ER RART å se en fotballkamp der alt du egentlig ser etter mot en ganske middels motstander – organisering, struktur, relasjoner, samhandling og individuell form og skarphet – først får sin betydning når motstanden oppjusteres sekstiseks hakk og plutselig er verdens beste selv om rankingen holder dem på fjerdeplass. Norge denne uka handler jo ikke om en onsdagskamp mot Hviterussland, det handler utelukkende om Tyskland til søndag. Men øvinga mot Hviterussland har likevel sin relevans fordi ingenting setter faktum på vent.

SKUFFENDE PRESTASJON: Per Mathias Høgmo møtte pressen etter hjemmetapet mot Hviterussland. Han forteller at det positive med kampen var å få gjort en gjennomkjøring og få noen svar. Likevel var det lite som gikk etter planen. Video: NTB Scanpix Vis mer

Og fire dager før VM-kvalifiseringen starter er faktum at Norge fortsatt ikke har troverdighet som et konkurransedyktig lag til Russland 2018..

Derfor er det tungt å sitte her og oppsummere en kamp der stort sett det meste av det som var planlagt ikke ble utført. Og igjen – det handler ikke om null målsjanser før pause og to etter, det handler først og fremst om lavt press uten helt nødvendig aggressivitet, vilje og tæl. Og jeg skjønner kaptein Stefan Johansen godt, en spiller som i hvert fall prøver å vise hva defensivt ansvar handler om, og som prøver så godt han kan uten at resten av laget står opp og følger etter.

Pinlig, sa Stefan Johansen.

Jeg applauderer evalueringen.

HVITERUSSLAND ER LYSÅR unna Tyskland og det vi møter i den første VM-kampen. Både hva spill og motspill angår er gårsdagens motstander en parentes i forhold til verdensmesternes styrker og kvaliteter. Men likevel slår de oss på vår hjemmebane, likevel skaper de dobbelt så mange sjanser som oss og likevel vinner de helt fortjent.

Sånn sett kunne ikke inngangen til den første VM-kampen blitt mer ødeleggende.

SKADER OG FORFALL på toppen av Adama Diomandes ønske om ikke å tømme seg bare fire dager før VM-åpningen ga på sett og vis Norge stein i skoa inn mot denne kampen. Tingene var ikke som de burde vært. Per-Mathias Høgmo kunne ikke velge fra øverste hylle. Men det er likevel ingen unnskyldning for den begredelige forestillingen der altså Stefan Johansens defensive vilje og innhopper Martin Samuelsens totale fryksløshet en mot en omtrent er det eneste positive å melde.

Og søndag er det Tyskland.

Huttemegtu!