TIL Å STOLE PÅ:  De norske skijentene dominerer idretten sin. Det gir ingen grunn til å mistro en eneste av dem. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
TIL Å STOLE PÅ: De norske skijentene dominerer idretten sin. Det gir ingen grunn til å mistro en eneste av dem. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.Vis mer

Det er mistilliten som ødelegger

Både norske skiløpere og konkurrentene deres holder seg stort sett unna dop.

OM to uker sender sannsynligvis Norge sitt beste langrennslag noen gang til OL. Det sier svært mye:

•• I de siste vinterlekene tok langrennsløperne 5 av totalt 9 norske gull, og var den viktigste grunnen det utenlandske kommentatorer omtalte som et norsk idrettsmirakel.

Men er vi blitt så bra at vi ikke tror på resultatene våre selv? Svaret kommer i de meningsmålingene om folks tillit til langrennsløperne som naturlig følger de siste dagers dopingdebatt.

Tidligere har slike målinger vist at de yngste blant hjemmepublikummet er de mest mistroiske. Fortsetter den trenden, får dopingsvindlerne i sporten det akkurat som de vil.

FOR den daglige kampen mot doping er kanskje mest av alt en kamp om tillit. Stoler ikke de fleste av oss på at Therese Johaug, Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug og de andre toppløperne er helt rene, vil også vår egen langrennsport over tid bli mer sårbar for dopingbruk.

De sterkeste dopingkulturene i internasjonal idrett bygger nettopp på mistillit. På 1990-tallet gikk de fleste toppsyklistene ut fra at alle konkurrentene dopet seg, og gjorde sine valg ut fra denne antagelsen. Det ble lett det samme valget som de beste kulestøtere og sprintere har tatt alt for ofte i friidrett; altså omtrent en like elendig etisk beslutning som avgjørelsene i de sentrale russiske og finske langrennsmiljøene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er verd å huske på at det nettopp er dette gamle finske dopmiljøet som utgjør det viktigste kildegrunnlaget til de to TV-dokumentarene som sist vinter startet enda en runde med anklager mot norsk langrenn. De kildene har en helt annen agenda enn den oppriktige dopingmotstanderen Mads Drange som sist uke med boka "Den store dopingbløffen" satte helt nødvendige spørsmålstegn både ved idrettens vilje og evne til å stoppe svindelen. Der Drange vil bygge tillit til kontrollen, vil gamle dopingskurker spre mistillit.

DERFOR er det avgjørende å tro at ski-NM ble gjennomført med bare rene løpere. Ikke fordi det er umulig å lure kontrollen både nasjonalt og internasjonalt, eller fordi et norsk pass er gjeldende bevis på uskyld. Bare fordi norske langrennsløperne i likhet med de fleste konkurrentene sine ikke er svindlere av natur.

Enkelte norske toppidrettsutøvere har helt sikkert dopet seg. Den første i utholdenhetsmiljøet ble jo dømt for bloddoping for to år siden, og han har neppe vært alene om jukset. Poenget er likevel at toppnivået både i norsk langrenn, friidrett og sykkel gjennomgående er rent, og vil forbli det om vi kombinerer tillit med stadig bedre kontroll.

BARE et slikt grunnlag gjør det mulig å glede seg over den norske skiframgangen. Tross utfordringer med bredden blant jentene, viste NM at langrenn aldri har stått sterkere som toppidrett. 124 lag i guttas avsluttende stafett hinter om hvorfor nivået er så høyt. Det er den brede interessen landet rundt som er den egentlige årsaken til at Norge sender sin beste tropp noen gang til OL, og som gir trygghet om at våre løpere kan prestere uten dop.

Mer enn noen gang er langrenn norsk nasjonalidrett. Mens Dario Cologna viste flott form i det sveitsiske mesterskapet på 15km med 16 løpere, kunne Simen Østensen vinne samme distanse i NM uten å få OL-tur i et felt på nær 150 konkurrenter. De to resultatlistene forteller også at det nå er blitt mulig å konkurrere lenger på toppnivå:

•• Der Dario bare hadde et par konkurrenter over 20 år, var halvparten av de 50 beste i NM født på 1980-tallet.

Det er denne langrennskulturen som gjør Norge til en vinterstormakt, og lager en sammenheng mellom skiføret for oss alle og mulige OL-gleder.

Begynner vi å tvile på den kulturen, svikter vi først og fremst oss selv.

 VISER STYRKE:  Det å Simen Østensen vinner NM-gull uten å få gå OL, forteller om hvorfor Norge er bedre enn noen gang i langrenn. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
VISER STYRKE: Det å Simen Østensen vinner NM-gull uten å få gå OL, forteller om hvorfor Norge er bedre enn noen gang i langrenn. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix. Vis mer