EM-kvalifisering: Norge-Sverige

Det er mye trøst i 3-3, men for Lagerbäck er det et mareritt

Det verst tenkelige for et norsk fotballandslag er å tape en kvalifiseringskamp mot Sverige. Det slapp vi.

TRØSTEMÅLET: Ola Kamara har headet inn 3-3 fem minutter på overtid og jubler sammen med Håvard Nordtveit og Martin Ødegaard. Det reddet på en måte kvelden. Men det forandrer ikke faktum, at Norge er et sårbart fotballag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
TRØSTEMÅLET: Ola Kamara har headet inn 3-3 fem minutter på overtid og jubler sammen med Håvard Nordtveit og Martin Ødegaard. Det reddet på en måte kvelden. Men det forandrer ikke faktum, at Norge er et sårbart fotballag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer
  • Norge-Sverige 3–3 (1–0)

ULLEVAAL (Dagbladet): Det spiller ingen rolle hvordan du tar poeng mot Sverige, bare du gjør det. Det er overordnet alt. Er du ikke i stand til å vinne så må du for guds skyld ikke tape. Og vi gjorde ikke det, vi reddet stumpene og EM-kvalifiseringa på en kveld det blir vanskelig å glemme.

Ikke bare fordi det var så dramatisk.

Men fordi vi fikk det gjennom marginer og hell, og ga det bort fordi vi ikke er gode nok.

OLA KAMARAS UTLIKNING til 3–3 reddet inntil videre landslagsåret 2019. Det er bra. Ut over det er det veldig mye som ikke er bra. Og mest av alt er det forsvarsspillet som vikter oss, aggressiviteten, avstandene, organiseringa og strukturen.

Vi er ikke gode på det vi skal være gode på.

For Lars Lagerbäck må det både være skuffende og et faktum til bekymring og ettertanke.

I 2018 VAR Norge et ålreit fotballag. Da spilte vi mot lag på vårt nivå. I 2019 framstår vi som et selvskadende fotballag. Sannsynligvis fordi vi spiller mot de gode. For når du ikke evner å ro hjem en 2–0 ledelse etter 70 minutter, når det du egentlig skal være best på er å forsvare deg – ikke minst på hjemmebane – da er det noe som tyder på at det som holdt vann for et år siden har begynt å lekke.

Det lover ikke godt for resten av en EM-kvalifisering vi allerede er på etterskudd.

Det eneste vi kan trøste oss med er at det ikke er over.

SVENSK FOTBALL ER egentlig mest som norsk fotball, bare litt bedre. Sverige har gjort det til en regel å gå til de fleste sluttspill. Vi har vært i tre siden norsk fotball fikk noe å glede seg over på 90-tallet, det siste for snart 19 år siden. Hvilket betyr at det ikke er spillet, men resultatene, som gleder når det gledes her oppe i nord.

Spillet har stort sett alltid vært så som så.

Hensikten (å vinne fotballkamper) har helliget middelet (innholdet).

MEN SVERIGE HAR vært staere enn Norge. Mer trofaste om du vil, til de mindre nasjonenes sluttspillformel. Organisering, struktur og balanse kom til Sverige med et par fotballkloke og defensivt orienterte engelskmenn på 70 tallet. Siden det har de med få unntak spilt sin fotball på den samme trauste måten. Alt mens Norge, fordi Drillo gjorde så massivt inntrykk da vi plutselig begynte å virke – samtidig som han gjorde alle andre tanker til vranglære – har prøvd og flørtet med andre ideer.

Før vi i enda en bølgedal ble svenske vi også.

SVERIGES 4-4-2 ER snytt ut av sluttspillmaskinen Lars Lagerbäck. Akkurat som Norges. Det er ikke alltid like fint, snarere tvert imot. Det var ikke veldig fint denne kvelden heller selv om vi var 2–0 opp med tjue minutter igjen på klokka. Men så lenge det på en eller annen måte virker innenfor systemets og ferdighetenes rammer, og Norge vinner fotballkamper, da er vi glade.

Vi er ikke glade nå.

Vi er bare veldig lettet.

NORGE MÅTTE EGENTLIG vinne denne kampen. Skal du til EM som et av to lag i en gruppe må du helst vinne hjemmekampene mot de nærmeste motstanderne. Og i Euro 2020-kvalifiseringens gruppe F er det Sverige og Romania som er Norges nærmeste motstandere.

Sannsynligheten er stor for at vinneren av den interne tabellen mellom disse tre nasjonene følger Spania til sluttspillet neste sommer.

Færøyene og Malta skal jo alle slå, borte og hjemme.

Spania, enten det er hjemme eller borte, må du ha din beste dag for å ta poeng fra.

NORGE SLAPP BILLIG unna mot Spania i den første kampen sist lørdag. 1–2 etter 2–14 i målsjanser forteller alt om det. Og derfor – selv om Lars Lagerbäck valgte å gjøre mer enn å bla om etter en svak kamp på Mestalla, han valgte også en liten faglig fight med media på veien til Sverige-kampen, spillerne var ikke så svake som spillerbørsene fortalte, ifølge Norges trener var alle middels, altså helt ok – var det mange av oss som var en smule spent.

Etter 59 minutter, da Josh King startet kontringen han selv avsluttet til 2-0, var vi oppstemte.

Etter 90, da Sverige hadde snudd hele greia og tatt ledelsen, var vi ute av kvalifiseringen.

OLA KAMARA HEADET oss med igjen og der har du trøsten. Pluss Josh King og Rune Almenning Jarstein, de to eneste spillerne vi har som tar alle nivåer. Der er Norge per dato. Litt i bakrus etter festen i 2018. Men alt håp er ikke ute, og det er litt mer enn noe.

Hadde vi tapt måtte vi ventet et år.

Nå kan vi toss alt glede oss til Romania kommer i juni.