ANGREP BESTE FORSVAR: Dommer Svein-Erik Edvartsen gikk oppsiktsvekkende høyt ut da han skulle forsvare sin egen prestasjon i LSK-Sogndal.  Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
ANGREP BESTE FORSVAR: Dommer Svein-Erik Edvartsen gikk oppsiktsvekkende høyt ut da han skulle forsvare sin egen prestasjon i LSK-Sogndal.  Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Lillestrøm-Sogndal:

Det er når Edvartsen blir som spillerne selv at han plumper

Svein-Erik Edvartsen er en god og annerledes fotballdommer. Som dommer over egen dommergjerning er han mest en provokasjon.  

(Dagbladet): DET ER PRISVERDIG at en fotballdommer står opp for egne avgjørelser og møter mediene på returen av en følelsesladet, amper og for hjemmelaget kritisk kamp på Åråsen.

Når vi klager på dommere som skjuler seg bak en liksom-munnkurv og stort sett alltid velger å henvise til kamprapporten og NFFs dommersjef, må vi også applaudere Svein-Erik Edvartsens vilje og mot til å ta huskestua Lillestrøm-Sogndal på hakespissen. Derfor er det ikke det at han valgte å svare for seg som er blitt Edvartsens problem i kjølvannet av fair play-stuntet han presenterte for LSK-stopperne.

Det er det han sa som dreper de gode hensiktene.

SVEIN-ERIK EDVARTSEN og en dommerassistent som hadde Frode Kippe mellom seg og den virkelige synderen misset den største hendelsen på Åråsen. Det er aldri bra. De kampavgjørende hendelsene er alltid viktigst. Det er de som skaper støy. Men i stedet for å late som de hadde fått den med seg, i stedet for å sende Frode Kippe i dusjen på en kraftig antakelse og i stedet for å la også denne dommeravgjørelsen bli mat for Doms- og sanksjonsutvalget på Ullevaal Stadion, valgte Edvartsen i fotballens selvopphøyde fair play-ånd å spørre spillerne hvem synderen var.

Og hadde fair play vært viktig ville han sikkert fått svar.

Men fordi fair play bare er viktig når det passer, fikk han et helvete.

I MIN BOK håndterte Svein-Erik Edvartsen situasjonen ute på banen på en prisverdig og god måte. Han innrømmet en glipp, han ba om forståelse for det og han oppfordret synderen til å stå fram så lenge en av de to LSK-stopperne skulle ut uansett. Men da han ikke fikk det, og TV-bildene i tillegg viser at det var feil mann som ble sendt i dusjen selv om også Frode Kippe hadde en dårlig sak, skulle han nøyd seg med det.

Han skulle holdt seg til faktum.

MEN HAN GJORDE ikke det. Han mistet det i sitt eget krampaktige forsøk på selvforsvar. Og det er ikke bare dumt. Det er nesten uforståelig for en dommer med 170 kamper i Tippeligaen.

SVEIN-ERIK EDVARTSEN vet selvfølgelig bedre enn de fleste hva en spiller er i stand til å si i kampens hete, og ikke minst hva en spiller på kanten av stupet til nedrykk er i stand til å si i kampens hete. Og da tenker jeg ikke bare på det som sies og gjøres innenfor de 90 minuttene ute på banen, jeg holder også intervjusoner som en scene for ikke alltid like gjennomtenkt og objektiv retorikk. Da gjelder nemlig ingen regler. Da gjelder ikke fair play. Da gjelder bare selvrettferdighet. Og det er der Svein-Erik Edvartsen plumpet på Åråsen.

Det var da han ble som dem - som spillerne - og gjorde seg til hoveddommer over egne gjerninger - at han ikke lenger framsto som en kampleder.

JEG TROR EDVARTSEN ser det. Og at han angrer på uttallelser som «lenge leve usportsligheten, kynismen lever på Åråsen», «trege midtstoppere» og ikke minst «lykke til» da han fikk høre om Lillestrøms varslede protest.

Det er jo ikke hans jobb å provosere, selv om forklaringene hans holder vann.

  • Overfor fotball.no beklager Svein-Erik Edvartsen i dag måten han oppførte seg på etter kampen på Åråsen.