I SØKELYSET IGJEN: Fotballens pengebruk og generalsekretær Kjetil Siems reisevaner er under lupen. Det er bra. Men istedenfor å forsvare seg med fakta lar NFF seg drive fra skanse til skanse som om det som bedrives på Ullevaal Stadion er lyssky virksomhet. Det er ikke bra ut og vitner om store kommunikasjonsproblemer.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
I SØKELYSET IGJEN: Fotballens pengebruk og generalsekretær Kjetil Siems reisevaner er under lupen. Det er bra. Men istedenfor å forsvare seg med fakta lar NFF seg drive fra skanse til skanse som om det som bedrives på Ullevaal Stadion er lyssky virksomhet. Det er ikke bra ut og vitner om store kommunikasjonsproblemer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Det er NFFs manglende mediestrategi som får fotballen til å se kriminell ut

NFFs generalsekretær Kjetil Siem skaffet fotballen 50 millioner kroner ekstra på tre reiser til Sveits. Likevel er en påstått lunsj til 4500 kroner alt vi snakker om.

NOK EN GANG henger Norges Fotballforbund i tauene. Nok en gang rundjult og til spott og spe. I snart to måneder har Norges største særforbund latt VGs krav om innsyn drive dem fra skanse til skanse, uten å ha gjort noe som ikke er innafor. Uten å forsvare seg med fakta. For istedenfor å gå høyt i banen og møte angrepene med relevant dokumentasjon, lar de elendig kommunikasjon og mangelen på en tydelig mediestrategi ødelegge omdømmet nok en gang.

Som om selvskading er en ønsket ferdighet på Ullevaal Stadion.

VG HAR GJORT en meget god jobb i denne saken. Åpenhet er viktig, det vil vi ha. At ingen kan føle seg trygge holder orden i mange skuffer. Men paradokset i denne saken er at den skadelidende part, Norges Fotballforbund, nærmest har gjort alt de kan for å gjøre VGs gode jobb enda bedre for VG.

Gjennom å framstå som en handlingslammet organisasjon med svin på skogen.

FOR DET ER ikke generalsekretær Kjetil Siems reiseregninger for 2015 som er problemet i denne saken. De holder vann alle dager. 494 016 kroner i totale utgifter fordelt på 120 reisedøgn til 15 land og tre kontinenter vitner ikke om champagne på skjorta og russisk kaviar i håret. Men istedenfor å offentliggjøre reiseregning for reiseregning slik de er levert, signert, attestert og godkjent, velger NFF å gjøre det i bulks form.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med sekkeposter som egentlig ikke forteller mer enn at generalsekretæren har flydd, bodd på hotell, spist, representert og tatt taxi.

SLIK BLIR RBKs styreleder Ivar Kotengs spørsmål på forbundstinget i februar, spørsmålet som egentlig definerer hele problemstillingen og som gir inntrykk av at generalsekretærens reiser handler om alt annet enn jobb og tøffe forhandlinger, fortsatt stående ubesvart. Er det spist lunsjer til 4500 kroner? Eller er det ikke?

Hvor mange som eventuelt har vært til stede på disse lunsjene, om de i det hele tatt er spist, var det ingen som spurte om på tinget. Det var summen, 4500 kroner, og måten Koteng presenterte det på, som var så drepende. Og inntrykket ble ikke bedre da den nye fotballpresidenten møtte VGs nyhetsleder på sport i Dagsrevyen torsdag kveld, og sverget til større åpenhet.

Med bare sekkepostene å svare til.

Alt til akkompagnement fra Ivar Kotengs retoriske høyre hook fra fotballtinget.

Terje Svendsen kunne like gjerne ropt «gi oss mer juling».

AT NFF i første omgang lot generalsekretærens reiseregninger være nyhetsledende i tida inn mot tinget, for deretter å la Kotengs drahjelp til kritikerne bli hengende som enda en høyre til hodet, er uforståelig. Fordi det (egentlig) ikke er poenget. Når Kjetil Siem kan dokumentere at tre av reisene han foretok i 2015 de facto økte inntektene til NFF med 50 millioner kroner - penger fotballen ikke ville sett snurten av om han ikke hadde tatt disse turene, vært en god forhandler og kanskje traktert en UEFA-dress eller tre litt ekstra - er ikke Kotengs metaforiske lunsj en gang å regne som ei pølse i slaktetida. Selv en lunsj til 45 000 kroner, ja 450 000 kroner også for den sakens skyld, burde ikke vært noe problem om det var det som til syvende og sist skulle til for å dra alle millionene i land.

Men det er inntekter som knapt er omtalt og som er blitt en parentes i den store vårjakta på NFF-dressenes reisevaner.

Selv om 50 000 000 kroner minus 494 016 kroner (evt. 539 016 eller 944 016 for å regne inn mine metaforiske eksempler) er regnestykker som går i pluss og kommer fotballen til gode absolutt alle dager.

NFF KOM ELENDIG ut av CMore-salget i 2011 selv om det var NTF som regisserte, solgte og senere førte fotballpresidenten bak lyset gjennom å si at avtalen var godt forankret i toppklubbene. Det var ømdømmeknusende. Samtidig var det spiren til Ronny Aaslands etter hvert så famøse og karakterdrepende brev til Bjarne Berntsen, Einar Schultz og Stig Ove Sandnes - avslørt av Dagbladet under tinghelga.  Og mellom 2011 og tinget i februar har Drillo-saken og Dilling-saken, blant flere mindre saker, plaget fotballen mer enn godt er.

Ikke fordi NFF nødvendigvis har gjort så mye galt.

Men fordi Norges største særforbund, og spesielt toppledelsen, står til stryk i kommunikasjon.

Lik Dagbladet Sport på Facebook