BRILJERTE:  Andrea Pirlo viste igjen hvilken fantastisk fotballspiller han er. Foto: EPA.
BRILJERTE: Andrea Pirlo viste igjen hvilken fantastisk fotballspiller han er. Foto: EPA.Vis mer

Det er øyeblikkene som gjør Pirlo genial

Morten P. kommenterer giganten fra Italia.

(Dagbladet): DET ER IKKE hvor ofte du gjør det ene eller andre som betyr noe. Det er hva du gjør når du gjør det som er avgjørende.

ANDREA PIRLO — IGJEN.

Ikke dominerende og totalt kontrollerende gjennom 90 minutter slik han ofte er, men akkurat så god som bare han kan være, veldig ofte uten å synes. For han er ikke bare litt smart den 35 år gamle italienske sjefen med 110 landskamper — han er genial.

Enten han lar være å berøre ballen som ved overhoppet til 1-0, spiller Balotelli blank i bakrom med kampens beste pasning eller «dæljer» et frispark i tverrliggeren fra 35 meter.

DET ENESTE SOM er synd med Andrea Pirlo er at han skal gi seg med landslagsfotball etter VM. Måten han utøver yrket sitt på, som i går da han gjennom store deler av andreomgangen bedrev sin genialitet uten at den jevne fotballsupporter merket det, er sjelden vare i fotballen. For når det som er vanskelig ser selvfølgelig og enkelt ut da er du på et nivå de færreste har inne.

Og alt Andrea Pirlo gjør ser selvfølgelig og enkelt ut.

SIDEN VM-TREKNINGEN i desember har Uruguay-England i Sao Paulo om fire dager blitt sett på som en av VMs desiderte godbiter. Etter Costa Ricas 3-1 over de regjerende Copa America-mesterne med Luis Suarez på benken er kampen plutselig blitt enda større enn det. Og skal jeg tippe noe etter å ha sett begge kampene drar England sørover som favoritter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Først og fremst fordi de var gode og egentlig fortjente et resultat mot Italia.

Dernest fordi Uruguay var skrekkelige.

ENGLAND MED FIRE rene angrepspillere foran i laget — Welbeck, Sterling, Rooney og Sturridge - gir kontringsstyrke og stor fart. Det kler dem. At de står igjen høyt og bruker de første sekundene etter balltap til å gå for gjenvinning er også en dimensjon de har tilegnet seg.

Og hadde de bare hatt de ekstra kvalitetene og musklene som Balotelli viste fram på de to sjansene han fikk — den ene ble reddet på målstreken, den andre vant kampen - så ville England vært et lag å tro på ut over at de skal slå Uruguay.

Men:
Så lenge det er Wayne Rooney som skal gjøre det, det er i hvert fall det jeg hører og leser, blir alt ut over en kvartfinale vanskelig.

NÅR JEG HØRER Steven Gerrard snakke på en TV ved siden av meg så er det også disse kvalitetene Englands kaptein etterlyser. Det er veldig presist. Og dønn ærlig. For selv om England framstår som et godt fotballag med en god plan så er ikke stjernespilleren deres mer enn ok.

Og en stjernespiller som bare er ok i VM når aldri opp.
Uansett hvor ærlig han er, hvor hardt han jobber og hvor mye han prøver.

ITALIA HAR IKKE disse manglene og er derfor lettere å tro på en England. Og da tenker jeg ikke først og fremst på Andre Pirlo. Men på Mario Balotelli. Som ikke bare scorer mål og er stor og sterk, men som tilsynelatende synes å ha blitt voksen også.
Han jublet i hvert fall som en ekte lagspiller da han scoret målet som gir Italia arbeidsro.

DET VAR MYE taktikk i varmen i Manaus. Og det handlet ikke bare om selve spillet. Det å holde ut i den klamme og fuktige lufta var også en viktig del av lagenes kampplan. Og etter en i overkant veldig forsiktig, rolig og taktisk start ble kampen egentlig bare bedre og bedre.

Det hjalp ikke England at de orket hele veien til mål.
Men det bør glede trener Roy Hodgson inn mot skjebnekampen mot Uruguay.