GODE: Rosenborgs Mike Lindemann Jensen (t.h.) og Elba Rashani jubler etter 3-0 scoringen til Jensen.
Foto: Ned Alley / NTB scanpix
GODE: Rosenborgs Mike Lindemann Jensen (t.h.) og Elba Rashani jubler etter 3-0 scoringen til Jensen. Foto: Ned Alley / NTB scanpixVis mer

Det finnes ikke forsvar mot Rosenborg på sitt beste

Ti målsjanser, tre mål og til slutt total dominans mot Brann. Rosenborg er i ferd med å finne seg sjæl.

Rosenborg-Brann 3-0 (1-0)

TRONDHEIM (Dagbladet): Rosenborg blir stadig litt bedre, viser øyeblikk av høyt kvalitet og vinner som de vil. Det er et varsko til Tippeligaen. Samtidig som det gir håp om at utviklingen vil fortsette inn mot det som er denne sesongens største utfordringen - kvalifiseringen til Champions League.

Klarer Kåre Ingebrigtsen å bygge inn stadig nye elementer av defensiv trygghet og offensiv samhandling i denne sakte men godt stigende formkurven, kan sommeren på Lerkendal bli den beste på mange, mange år.

DET TOK RIKTIGNOK litt tid å bryte ned Brann, 36 minutter for å være helt presis, men hva så? Klasseforskjell betaler seg som oftest i fotball. For selv om Brann hadde en god og modig plan så hadde de ikke krefter og ferdigheter til å utføre den.

Og da taper du alltid på Lerkendal.

ROSENBORG HAR SLITT en del offensivt selv om de møtte den femte serierunden på toppen av tabellen. Nå sliter Kåre Ingebrigtsens mannskap betydelig mindre. For selv om det måtte produseres fem store målsjanser før Mathias Vilhjalmsson scoret på den sjette er det ikke lenger noe poeng å mase om tittelforsvarernes manglende effektivitet sammenliknet med fjorårets drepende utgave.

3-0 over Brann holder alle dager.

ROSENBORG PÅ SITT beste, når de flytter seg raskt, får høyrebacken og evighetsmaskinen Jonas Svensson høyt i banen og fyller opp med (minst) tre hvite trøyer i motstanderens straffefelt, er et vakkert syn. I denne kampen mot Brann var de på sitt aller beste to ganger. Og det handler om det det alltid har gjort i samhandlingens høyborg - å gjøre spillerne best på det de er gode på
.
Når det skjer er Rosenborg ustoppelige.
 
1-0 SCORINGEN ETTER 36 minutter, når du tenker Rosenborg som en kollektiv maskin, var de beste sekundene etter hverandre på Lerkendal denne lørdagskvelden. Angrepet Mike Jensen avsluttet over for tomt mål fra seks meter tidlig i andre omgang hadde vært ditto om det hadde tatt kampen til 2-0. For det er når Rosenborg setter fart og holder ballen sentralt så lenge som mulig, før backen er på plass og kan strekke motstanderforsvaret når han settes opp en mot en, at Rosenborg er på sitt beste.

Da får du angrep som det Matthías Vilhjálmsson stanget i mål på den lengste stolpen.

Og som det Mike Jensen blåste over.

OG DA SPILLER det egentlig ingen rolle hvor lavt og kompakt motstanderen ligger. Eller hvor disiplinerte de er. Når presisjon, balltempo og bevegelser slår inn samtidig  - og trønderne får det som de vil, Jonas Svensson eller Yann-Erik de Lanlay en mot en høyt i banen - da blir det målsjanser uansett. For alle forsvar kan brytes ned bare offensiven er god nok.

Og Rosenborg på sitt beste er godt nok ganger mange.

BRANN GJORDE ET ærlig forsøk på Lerkendal. Det skal laget og trener Lars Arne Nilsen ha. Ja, de lå lavt og stengte alle de rommene beina hadde krefter til i en time. Men de prøvde også framover. Og fordi Rosenborg alltid etterlater seg rom når de spiller for å underholde 20 000 tilskuere fikk Brann et par gode muligheter.

En av dem burde definitivt gitt 1-1.

MEN DET HADDE ikke hjulpet. Tror jeg. Til det er Rosenborg for sterke. Og Brann for kraftløse. Selv når alt handlet om forsvar og defensiv klokskap spilte bortelaget på seg flere stygge brudd. Og det skyldes at kvaliteten mann for mann i Brann er noen hakk under det Kåre Ingebrigtsen får fra sitt mannskap.

Og da holder det ikke med ærlige forsøk.

 

Lik Dagbladet Sport på Facebook