AKKURAT SÅ TRIST: Norge har tapt enda en fotballkamp. Omar Elabdellaoui, Håvard Nordtveit og Joshua King kan ikke gjøre annet enn å fortvile. Foto : Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
AKKURAT SÅ TRIST: Norge har tapt enda en fotballkamp. Omar Elabdellaoui, Håvard Nordtveit og Joshua King kan ikke gjøre annet enn å fortvile. Foto : Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Nord-Irland-Norge 2-0

Det finnes ingen kvikk fiks for fotballaget Norge

Alt er som vanlig ved Norge etter Lars Lagerbäcks trenerdebut i Belfast. Vi taper fotballkamper fordi vi er forsvarsløse når det gjelder.


BELFAST (Dagbladet): Hvis du ikke visste det fra før så vet du det nå. En fotballtrener kan ikke trylle. Han kan forandre det som har vært, snu steiner, prøve å stramme opp, innprente ny taktikk og spillestil. Men han kan ikke trylle. Det er spillerne som må utføre magien man trenger for å vinne fotballkamper. Og derfor ble på sett og vis den kalde bøtta med vann jeg kastet inn i optimismen før denne kampen – den som gikk på at Norge har fått ny landslagstrener, ikke nye spillere – bevist på Windsor Park.

En trener kan bare gjøre så mye.

Resten må spillerne ta seg av.

AKKURAT NÅ HAR ikke Norge de spillerne. Eller for å være rettferdig mot dem som beviselig er gode nok og tar nivået, vi har for få av dem. Det er ikke nok med en håndfull kvalitetsspillere når internasjonale sluttspill er målet. Du må ha et helt lag. Og Norge er ikke der selv om vi har byttet ut Per-Mathias Høgmo med Lars Lagerbäck, det er ikke sånn det virker.

Det er ikke bare å ta ut elleve mann og tro det skal gå bra.

I hvert fall ikke uten et forsvarsspill som holder vann og et angrepsspill, som inntil de andre la seg lavt og lot oss holde på, er så stereotypt at det er til å grine av.

LARS LAGERBÄCK ER ofte blitt sammenliknet med Drillo og lovet ved ansettelsen at Norges fotball skal handle om effektivitet og resultater, ikke underholdning. Han er jo sluttspilleksperten framfor noen, svensken. Sju ganger har han vært i EM og VM med nasjoner som definitivt ikke tilhører det øverste sjiktet. Og derfor, men kanskje mest fordi det hengende snørets iboende optimisme er en av idrettens grunnsteiner, var utgangspunktet denne søndagskvelden den utopiske drømmen om play off til VM i Russland.

Den er vi ferdig med nå.

Etter enda et tap kan vi endelig se fram mot det gjenreisningen av det norske fotballandslaget handler om, veien til EM-sluttspillet 2020.

LARS LAGERBÄCK ER motspillets mann. Det er det som har gjort ham til den sluttspillegenden han er. Det er organiseringen, strukturen og kravet til ekstremjobbing uten ball som har gitt ham resultatene. Du må kunne forsvare deg for å vinne fotballkamper. Alle lag må det. Men fem treningsøkter i London og en time på Windsor Park tidlig lørdag ettermiddag var ikke nok til å tette den synkende skuta.

Den lekker fortsatt som ei sil.

Derfor fortsetter Norge å synke.

I SITUASJONER SOM denne, når enda et sluttspill er utenfor rekkevidde selv om bare halve kvalifiseringen er spilt, er det fort gjort å rope på forandringer og nye spillere. Treneren, ut over at det selvfølgelig er mulig å stille spørsmål ved favoriseringen av Håvard Nordtveit foran Sander Berge, kan vi jo knapt klandre for denne siste smellen. Igjen, han kan jo ikke tryllle. Men jeg sliter med å finne spillere som på kort sikt skal erstatte den landslagstroppen Lars Lagerbäck tok ut i samarbeid med Per Joar Hansen, Frode Grodås og Nils Johan Semb.

Og det, så lenge sluttspill fortsatt er det definerte målet, er skremmende.

INNRØMMELSEN AV AT troppen til Nord-Irland er det beste vi har per dato er derfor det som plager norsk landslagsfotball mest. Sannsynligheten er også stor for at det må bli (enda) dårligere før det blir bedre. Det er ingen kvikk fiks for dette laget. Selv om diagnosen er stilt er det per dato ingen medisin som virker. Og kom nå for guds skyld ikke med rop om Martin Ødegaard, Martin Samuelsen og andre tekniske lettvektere som fortsatt må bygge fartstid i voksenfotballen for å bli de toveisspillerne dette nivået krever, det er ikke der det ligger.

Det er verre enn som så.

DET ER RIKTIG at vi har en del gode offensive spillere med en potensielt lysende framtid foran seg, inkludert de to Martinene, og tre keepere som holder mål. Problemet er at vi har så knapt med forsvarsspillere. Det så du da Even Hovland lot seg danse med før 1–0. Og da Håvard Nordtveit ble passert som ingenting før 2–0. Men jeg tenker ikke bare på dem som startet eller gjorde feil mot Nord-Irland, jeg tenker på alle norske forsvarsspillere, og spesielt midtstoppere.

Der er det et hull.

NORGE BLE BEDRE etter pause selv om vi aldri ble skarpe. Det tar vi med oss. Det var ikke så my annet. Da flyttet vi i hvert fall fram folk, fikk inn Mats Møller Dæhli som evner å flytte ballen og vant noen dueller. Synd ikke Sander Berge fikk mer enn det kvarteret han fikk. Han er også av det kaliberet og har en dimensjon laget trenger. Men når det er sagt som trøst på enda en trist kveld for norsk landslagsfotball, jeg satt med en følelse av at det var Nord-Irland som lot oss holde på da vi ble litt bedre, de ledet tross alt 2-0 og følte seg rimelig trygge.

Det gjør ikke utfordringene til Lars Lagerbäck mindre.

Jobben han har påtatt seg er i dag større enn den var da han signerte kontrakten med NFF 31. januar.