FLUOR I SKISMØRING

Det første kreftsjokket i smørebua

Den finske skismøreren Mauri Lahtela døde av kreft i 1992. Det satt en støkk i kompisene hans - og fikk dem til å begynne med maske i smørebua.

FIKK KREFT: Mauri Lahtela var skiskytter og skismører. Nærmest ved en tilfeldighet oppdaget legene at han hadde fått lungekreft. Her deltar han i det finske mesterskapet i skiskyting i mars 1978. Foto: Esko Sala / Helsingin Sanomat
FIKK KREFT: Mauri Lahtela var skiskytter og skismører. Nærmest ved en tilfeldighet oppdaget legene at han hadde fått lungekreft. Her deltar han i det finske mesterskapet i skiskyting i mars 1978. Foto: Esko Sala / Helsingin Sanomat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- Alle trodde det var fluoren og skismøringen, da Mauri ble syk, sier Heikki Ikola til Dagbladet.

Ikolas navn står for evig risset inn i finsk skihistorie. Ikola var en av to finske skiskyttere som maktet å bekjempe de allmektige russerne på 1970-tallet. I VM 1975 i Antholz ble han verdensmester både på stafett og 20 kilometer. VM-tittelen på normaldistansen forsvarte han to ganger.

Mauri Lahtela var selv en aktiv skiskytter, før han fortsatte karrieren i smørebua. Han ble aldri like merittert som Heikki Ikola.

Likevel husker den gamle skiskytterkjempen Mauri Lahtela godt. Ikke minst husker han støkket da Lahtela fikk konstatert lungekreft.

Dagbladet har nå kunnet fortelle at legene som behandlet både langrennsmammaen Toril Stokkebø, og langrennsikonet Inge Bråten, begge åpner for at fluorsmøring kan ha vært en årsak til at begge to døde av kreft. Totalt har Dagbladet funnet sju tilfeller - i Norge og utlandet - der enten leger, familie eller venner problematiserer en slik sammenheng.

Kompiser

- Hvordan kom smøringen inn i bildet?

- Alle trodde det var smøringen som var årsaken, sier Ikola.

- Men han hadde også jobbet som bygningsarbeider, og var mye eksponert or asbest. Da dødsfallet ble undersøkt fant de ut at asbesten trolig var hovedårsaken til at han ble syk. Men dødsfallet skremte hele miljøet, spesielt skismørerne fikk seg en skikkelig støkk. Etter at han ble syk, begynte alle å bruke masker.

- Hvordan kjente du ham?

- Mauri og jeg var klubbkompiser, i tillegg til at vi hadde vært i militæret sammen. Han var så ung da han ble syk. Alle ble vettskremt da han ble dårlig, sier Ikola til Dagbladet.

Ikola forteller at han oppfattet det som en tilfeldighet at Lahtelas alvorlige sykdom ble oppdaget.

- Han kom ut for en ulykke, vi var på treningsleir i Anterselva da han snublet og falt så han brakk noen ribbein. Da kom han til legen og de fant kreftsvulsten. Han kunne aldri gå på ski igjen – og under ett år seinere var han død.

SJOKK: Heikki Ikola er en nestor innen finsk skiskyttersport. Han husker fortsatt sjokket da skiskytterkompisen Mauri Lahtela fikk kreft - og mistanken gikk til fluorsmøring i smøreboden. Foto: Kaisa Rautaheimo / Helsingin Sanomat
SJOKK: Heikki Ikola er en nestor innen finsk skiskyttersport. Han husker fortsatt sjokket da skiskytterkompisen Mauri Lahtela fikk kreft - og mistanken gikk til fluorsmøring i smøreboden. Foto: Kaisa Rautaheimo / Helsingin Sanomat Vis mer

Mulig forbindelse

Ifølge Heikki Ikola var det et finsk forsikringsselskap, Teollisuus Vakuutus, som undersøkte Mauri Lahtelas dødsfall. Selskapet er siden blitt fusjonert inn i et annet forsikringsselskap. Det har ikke vært mulig å finne den påståtte forsikringsrapporten. Verken skiskytterpresident Kalle Lähdesmäki eller visepresident Petri Rolig kjenner til rapporten, opplyser de to til Dagbladet. Rolig var også på 1990-tallet smøresjef for det finske langrennslandslaget.

Linken mellom skismøring og kreft ligger i miljøgiften PFOA. Smørebransjen har insistert på at de ikke tilsetter PFOA i smøringen - men har helt siden 1980-tallet brukt nært beslektede fluorkjemikalier. Kjemikaliene gir fantastisk glid, men brytes også ned til PFOA eksempelvis i kontakt med luft.

Fra USA foreligger det indikasjoner, men ingen uomtvistelige bevis, på at lungekreft er blant kreftformene som kan forårsakes av PFOA-eksponering. Det ble i fjor funnet kraftig overrepresentasjon av lungekreft i landsbybebyggelse som har hatt lekkasjer av PFOA i drikkevannet. En omfattende undersøkelse i regi av amerikanske helsemyndigheter fra 2013 påpekte imidlertid at det alltid vil være store feilmarginer med så utbredte, og dødelige, kreftformer som lungekreft.

FORSKER: Det var Mauri Lahtelas dødsfall som førte til at den norske legen Bård Freberg, som jobbet som lege for skiskytterlandslaget, begynte å forske på fluoreksponeringen til de norske proffsmørerne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FORSKER: Det var Mauri Lahtelas dødsfall som førte til at den norske legen Bård Freberg, som jobbet som lege for skiskytterlandslaget, begynte å forske på fluoreksponeringen til de norske proffsmørerne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Førte til forskning

Ingen har kunnet slå fast om det var fluorsmøring, asbest, en kombinasjon av de to – eller noe helt annet - som gjorde Mauri Lahtela syk. Her i Norge har saken likevel fått direkte konsekvenser.

Det var nemlig Mauri Lahtelas dødsfall som førte til at den norske legen Bård Freberg, som jobbet som lege for skiskytterlandslaget, begynte å forske på fluoreksponeringen til de norske proffsmørerne.

- Da jeg kom til VM i Kontiolahti i 1999 fortalte de finske smørerne at en av kollegene deres var død. De sa at obduksjonen hadde vist at lungene hans var fylt opp av smøring, sier Freberg til Dagbladet.

- Den finske smøreren var årsaken til at jeg beordret Norges Skiskytterforbund (NSSF) til innkjøp av heldekkende ansiktsmasker. Vi var da den andre nasjonen internasjonalt, etter Finland, som begynte å bruke beskyttende masker ved smøreoperasjoner. Fysisk sett inspiserte jeg alle nasjonene under VM i skiskyting i Kontiolahti 1999, og det var bare Finland som brukte masker. Absolutt ingen andre nasjoner brukte noen som helst beskyttelse. Smørebodene var trange brakker uten annen utlufting enn små ventiler. Man kunne «skjære lufta på innsida», og det stinket.

Freberg har seinere skrevet doktorgrad om fluor i skismøring og helsefare. Frebergs urovekkende funn gjorde at Norges Skiskytterforbund bladde opp for den første norske smørebussen. I innledningen til doktorgradsavhandlingen trekker han fram møtet med de finske smørerne.

Han påpeker at uttalelsene om «lunger fulle av smøring» var deres subjektive historie, men skriver:

- Uroen deres var ikke urimelig.

ISKALDT: En løper på vei gjennom den bitende kulda i Kontiolahti-VM i 1999. Her gjorde Bård Freberg sin oppdagelse. På en dag som var for kald for å gå renn, brukte han tida til å snakke med de andre smørerne. Foto: Jussi Nukari / AP / NTB scanpix
ISKALDT: En løper på vei gjennom den bitende kulda i Kontiolahti-VM i 1999. Her gjorde Bård Freberg sin oppdagelse. På en dag som var for kald for å gå renn, brukte han tida til å snakke med de andre smørerne. Foto: Jussi Nukari / AP / NTB scanpix Vis mer

Flere saker

Per-Ole Lindell, som var smøresjef for Finland fra 1996, bekrefter at finnene var tidlig ute med å bruke masker i smøreboden – og at det hadde en spesiell årsak:

- Vi begynte tidlig med masker, sier Lindell til Dagbladet.

- Årsaken var at en servicemann ble veldig dårlig. Han fikk høy feber. Han hadde jobbet i byggebransjen, så han hadde tidligere vært utsatt for asbest. Derfor var han trolig lettere mottakelig for fluoren, og reagerte lettere enn andre. Etter den hendelsen gjorde vi, sammen med det finske arbeidstilsynet, en stor undersøkelse der vi gjorde målinger i lufta. Det resulterte i en rapport. Resultatene tilsa at vi ikke skulle ha panikk, men at det var lurt å beskytte seg. Etter det begynte vi med maske. Da var det trygt. Det var småpartiklene og dampen i lufta som var det farligste, ikke fluoren.

- Hadde dere flere saker?

- Vi hadde mange liknende saker. Det var flere som fikk høy feber – hvorpå det gikk over igjen. Det er det som har gjort at vi begynte med beskyttelse.

Dagbladet har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med Heikki Ikolas bror. Han har ikke besvart henvendelsene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer