ØYEBLIKKENE: Trond Giske gikk gatelangs i Bergen, for å få sett Norge spille uavgjort mot Island. Nå vil han ha de største idrettsøyeblikkene på kanaler alle har gratis. Foto: ARNT E. FOLVIK
ØYEBLIKKENE: Trond Giske gikk gatelangs i Bergen, for å få sett Norge spille uavgjort mot Island. Nå vil han ha de største idrettsøyeblikkene på kanaler alle har gratis. Foto: ARNT E. FOLVIKVis mer

Det gjelder å tenke på seg selv

De smarteste idrettslederne bryr seg mer om langsiktig forankring enn raske TV-penger

EN SMÅSUR kulturminister på jakt i Bergens gater etter et sted å se den avgjørende VM-kvaliken mot Island, er en god mann for norsk idrett. Riktignok var det ikke mye til fotballopplevelse Trond Giske til slutt fant på lørdagskvelden, men han går helt inn til kjernen i berettigelsen for norsk toppidrett når han i dag sender krav til de største særforbundene og TV-selskapene om å gjøre de fineste sportsøyeblikkene tilgjengelig for alle.

Dette er ikke snakk om oppfinnsomme særforbund på jakt etter korte penger eller en for tida svært presset medieøkonomi.

Det gjelder spørsmålet om det lønner seg at den beste sporten forblir felles kultur.

DA hjelper det altså å ha en kulturminister som havner på et hotell som ikke har TV-oppsett med tilgang på nisjekanalen med de aktuelle fotballrettighetene, og som dessuten kan lage en fargerik historie ut av denne lett gjenkjennelige uflaksen:

- Selv gikk jeg gatelangs sammen med min mor i Bergen lørdag kveld for å finne et sted som hadde Viasat 4 for å kunne se Island - Norge. Slik kan vi ikke ha det, sa Giske til VG, før han gikk over fra å være snytt fotballentusiast til handlekraftig kulturminister i valgkampmodus.

I dag får derfor idrettspresident Tove Paule, fotballpresident Sondre Kåfjord, skipresident Sverre Seeberg pluss mediesjefene Hans-Tore Bjerkaas (NRK) og Alf Hildrum (TV2) brev med svarfrist 1.oktober for å sikre at de viktigste sportsbegivenhetene skal gå på allmenn-TV.

SOM i de fleste antatt populære saker blir det ingen løsning før etter valget.

Kanskje kommer den ikke da heller, men denne gangen har de som blir angrepet større grunn enn den velberegnende kritikeren til å holde fast i problemstillingen:

•• Virkelig folkelig idrett kan ikke stikke av til en eller annen nisjekanal.

Da hjelper det i hvert fall lite om idretten samtidig stikker av med pengene. Norske folkeidretter som fotball og ski er nødt til å husholdere lenger enn nåværende budsjettperiode. Da blir også selve publikumsstørrelsen viktigere enn antall betalende seere.

OG viktigst for idretten er forholdet til de som forvalter fellesskapets midler.

Alt stemmer i timingen når Kulturdepartementet i dag sender ut dette kravet. Egentlig er det en kopi av et gammelt forslag om å sikre de største idrettsøyeblikkene for riksdekkende TV, men da tiltaket sist gang ble diskutert i 2 006 slapp idrettsbevegelsen unna en forpliktende avtale fordi man forsikret at dette var noe alle ønsket.

Etter noen uker med store Holmenkoll-overskridelser og en kostbar søknad om statsgaranti for Fotball-EM 2016, er departementet i sjelden posisjon til å stramme til overfor både Skiforbundet og Fotballforbundet.

PRINSIPIELT er det en innstramning som gir mening. Når fellesskapet stiller opp for å hjelpe særidrettene med å finansiere de største begivenhetene, er det naturlig at det samme fellesskapet har enklest mulig tilgang til å se det man har vært med å betale for.

Da blir det verre for kulturministeren å dressere NRK og TV2 sånn at alle godbitene blir betalt for eller plassert på åpne kanaler. I vinter var det kommersielle TV2 som startet diskusjonen ved å plassere Drillos come back som landslagstrener på betalingskanalen TV Sport 2 samt eget nett. Den manøveren ble gjort både for å presse fram nye betalingsvaner samt for å teste kapasiteten på web-TV foran det man trodde var nettets gjennombrudd som stor fotballkanal.

Et halvt år seinere er muligens betalingsvanene i en viss positiv endring for TV-selskaper som lever av spennende nisjeprodukter, mens nettet ennå er lillebror på store direktesendte fotballkamper.

DET siste gjelder bare å finne egnet plattform for brukerne, og angår ikke selve prinsippet for distribusjon av de største nasjonale sportsopplevelsene. Men her kan alle uansett la prinsippene hvile og heller tenke praktisk egeninteresse.

Et NRK som gir fra seg fotball-VM, tar en stor risiko midt i diskusjonen om hvorfor vi skal finansiere en markedsledende allmennkringkaster. Et TV2 som nå blir presse i nedenfra av de andre kommersielle TV-selskapene, kan i lengden ha mye å hente ved å holde fast på posisjonen som en av de to ledende nasjonale sportskanalene.

Men det viktigste er at idretten selv underordner kortsiktig økonomiske behov en langsiktig strategi til eget beste.

Først når en kulturminister ikke bryr seg om å se årets viktigste fotballkamp, har norsk idrett et problem.