INNSBRUCK (Dagbladet): All pumpingen av jern gjorde ettersommeren og høsten til et sammenhengende smertehelvete.
- Det er ikke å ta for hardt i. I løpet av 28 uker hadde jeg 45 knebøyøkter, eller nesten tre tusen løft på mellom 70 og 75 kg. Jeg grudde meg til hver trening, men var nødt til å få mer muskler. Noen ganger var det så vondt at jeg lurte på om det var verd det, sier Sigurd Pettersen til Dagbladet.
Bare jernviljen gjorde at han fortsatte.
- Styrketreningen var helt pyton. Noen dager var jeg redd for ikke å orke mer. Etter sommerferien var det verst. Da var jeg støl i begge ender av kroppen, hadde jeg det skikkelig vondt og ble frustrert, sier Sigurd Pettersen.
- Mistet følelsen
Det verste med styrketreningen var likevel at han mistet den gode følelsen for hoppingen.
- Til å begynne med kjente jeg ikke igjen kroppen min. Den nye muskelmassen gjorde at jeg mistet følelsen. Sakte, men sikkert har kroppen begynt å spille på lag igjen. Siden jeg begynte å trene litt lettere, har det heldigvis gått framover, sier Sigurd Pettersen.
Den nye vektregelen til FIS har han ikke mye til overs for.
- Det største problemet med regelen, er at den uansett blir urettferdig for noen. Jeg kommer fra en familie med bare tynne folk, og har ei normalvekt på 58 kilo. For å kunne hoppe på ski, må jeg veie fire kilo mer. Så kan man spørre seg hvor sunt det er å bli tvunget opp i ei unormal vekt, sier Sigurd Pettersen.
Ikke sunt
For å komme opp i de nødvendige 62 kiloene, har han spist kilovis med egg og makrell i tomat parallellt med all vekttreningen.
På samme tida i fjor følte han seg pigg. Nå går han rundt med fire kilo for mye, og håper på det beste.
- Vektregelen skulle aldri vært innført. Å bli tvunget til å gå opp sju kilo, må ingen fortelle meg at er sunt. Nå håper jeg de (FIS) lar meg i fred til jeg dauer, sier Sigurd Pettersen galgenhumoristisk.
