–TAKK, MEN ELLERS TAKK: Ståle Solbakken var Norges Fotballforbunds førstevalg som landslagstrener, men er en av flere som har takket nei. Dagbladets kommentator er kritisk til ansettelsesprosessen.
 Foto:&nbsp;<span style="background-color: initial;">EPA / STEPHANIE LECOCQ / NTB Scanpix</span>
–TAKK, MEN ELLERS TAKK: Ståle Solbakken var Norges Fotballforbunds førstevalg som landslagstrener, men er en av flere som har takket nei. Dagbladets kommentator er kritisk til ansettelsesprosessen. Foto: EPA / STEPHANIE LECOCQ / NTB ScanpixVis mer

Landslaget:

Det kom jo ikke akkurat som julekvelden på kjerringa at Høgmo skulle byttes ut

NFFs jakt på ny landslagstrener avslører dårlig håndverk på Ullevaal Stadion.

I NOVEMBER 2015, etter play-off tapet for Ungarn i Budapest, var det mange som ville ha Per-Mathias Høgmo sparket. Norges Fotballforbund så på kontrakten hans (to år igjen), snudde på krona og ga landslagssjefen forlenget tillit. Men det var ikke blind tillit Høgmo tok med seg inn i VM-kvalifiseringen som startet i september 2016, det var mest som om han satt på prøve.

Han var med andre ord nødt til å levere resultater som ga håp om VM-tur inn i 2017.

Hvis ikke ville det være kroken på døra.

DET BETYR AT det ved starten av den pågående VM-kvalifiseringen var en viss sjanse for at Norge skulle ha ny landslagstrener ved inngangen til 2017. Den sannsynligheten burde startet sonderingene for Høgmos etterfølger allerede sist sommer. Etter 0-3 for Tyskland og 0-1 for Aserbajdsjan (8. oktober) var det blitt rimelig sikkert at Høgmo ikke ville overleve høsten. Da burde NFF med toppfotballsjef Nils Johan Semb i spissen, istedenfor å bruke tida på at fotballpresidenten skulle ro seg unna den tvilen han sådde på flyplassen i Baku, i hvert fall gått all inn i trenerjakten. For elendighetens faktiske alvor - om det ikke var å lese av det Norge hadde prestert til da - var jo for alle å se bare tre dager senere da San Marino holdt oss til 1-1 på Ullevaal med tretten minutter igjen på klokka.

Først 3. november - en snau uke før Tsjekkia-kampen i Praha, et møte denne spalten kunne avsløre - tok Nils Johan Semb kontakt med Ståle Solbakken.

TRE MÅNEDER, OM ikke fire eller fem var allerede gått tapt da NFF skjønte at Høgmo ikke kunne fortsette. Den tida biter dem bak i dag. For Semb hadde ikke trengt å bruke november på å finne ut at lønnsnivået i Tyskland er hinsides og at det ikke er stedet å lete.

Det burde han, om han hadde vært føre var i jobben sin, funnet ut allerede sist sommer.

SPØRSMÅLET NÅ ER derfor ikke hvorfor fire, kanskje fem trenere, har sagt nei til å trene Norge. Spørsmålet NFF og toppfotballsjefen må stilles er hvorfor det har tatt så lang tid? Hvorfor ikke grunnarbeidet og de helt nødvendige sonderingene var gjort på forhånd? For selv om tilfellet Bob Bradley kan unnskyldes fordi han ikke var ledig på markedet før han fikk sparken i Swansea 27. desember, og fra den kanten er det heller ikke kommet et definitivt nei, i hvert fall ikke som vi vet om, så burde selvfølgelig NFF hatt en liste over potensielle kanditater allerede da VM-kvalifiseringen startet.

Istedenfor å få en presentert av toppfotballsjefen på det siste styremøtet før jul.

STÅLE SOLBAKKEN SA nei onsdag 11. januar etter to måneder i tenkeboksen. Ole Gunnar Solskjær en uke senere. Parallelt har Lars Lagerbäck sagt at han ikke er interessert i en lang kontrakt, mens Henning Berg har takket nei til samtaler på grunn av dårlig timing i forhold til jobben i ungarske Videoton. Det vet vi. Men det er ikke de negative tilbakemeldingene fra ønskede kandidater som bør plage NFF mest - sånt kan selvfølgelig skje i en bransje der alt så fint handler om timing - det er prosessen og tidspunktet den ble startet som er problemet.

Som om Høgmos ende ikke lå i kortene tidlig.

Som om det bare er å tro og håpe vekk et lags negative utvikling og si «at bare vi vinner den neste kampen, da er vi med igjen».

Hvis den type naivitet er tilfellet er tidspunktet for oppstarten av trenerjakten til å forstå.

Men:

Hvis det er tilfellet er det også helt åpenbart at den sportslige toppledelsen på Ullevaal Stadion ikke gjør jobben sin godt nok.