Champions League playoff: Dinamo Zagreb-Rosenborg

Det kunne vært verre, det burde vært bedre

Rosenborg reiser fra Zagreb med følelsen av at mulighetene er gode på Lerkendal. Hadde det ikke vært for et hjernedødt øyeblikk ville de vært enda større.

ROSENBORGS BESTE: Samuel Adegbenro var den beste, friskeste og mest aktive Rosenborg-spilleren. Det var ikke nok. Men det er fortsatt muligheter til å snu dette på Lerkendal. Det handler bare om ikke å gjøre de dumme feilene. Foto: Darko Bandic, AP
ROSENBORGS BESTE: Samuel Adegbenro var den beste, friskeste og mest aktive Rosenborg-spilleren. Det var ikke nok. Men det er fortsatt muligheter til å snu dette på Lerkendal. Det handler bare om ikke å gjøre de dumme feilene. Foto: Darko Bandic, APVis mer
  • Dinamo Zagreb-Rosenborg 2–0 (2–0)

ROSENBORG HADDE MULIGHETENE i Zagreb. Dessverre hadde de ikke kvaliteten i de avgjørende øyeblikkene. Ikke offensivt. Og i hvert fall ikke defensivt. Og slik blir summen av de første 90 minuttene mot Kroatias beste fotballag et slags selvpåført bortetap.

Et tap som burde vært mindre, men som kunne vært større.

ROSENBORG VAR IKKE underlegne, og i den setningen ligger det mye håp før returkampen på Lerkendal. Lag har gått på større borteblemmer enn 0–2 i Zagreb, og likevel tatt seg videre når alt skal summeres etter 180 minutter. Så håpet er der, det lever i beste velgående ved siden av følgende faktum.

Skal Rosenborg til Champions League kan de ikke fortsette med å gjøre det vanskelig for seg selv.

I FORRIGE UKE, hjemme mot Maribor der utgangspunktet var 3–1 til Rosenborg ved avspark, gikk Eirik Hornelands mannskap i den ledelsesbeskyttende fella. Det snakket vi litt om tirsdag kveld. Hvor farlig og vanskelig det er å forsvare en ledelse med forsvarsspill. Hvor lett det er å falle tilbake på egen halvdel og miste frekvensen i beina i det defensive arbeidet. Men det var ikke utgangspunktet her, denne kvelden var det ingenting å forsvare – i Zagreb startet Rosenborg med blanke ark.

Resten handlet om fargestiftene.

Og evnen til å bruke dem.

EIRIK HORNELANDS UTGANGSPUNKT var som det pleier å være. Eliteserien eller Champions League spiller ingen rolle. De faglige tankene Rosenborg-treneren forfekter er stort sett de samme. Skal du vinne fotballkamper må du være modig. Du må ønske å ta kommandoen og styre hendelsene. Men det er en ting å si det til elleve individer som aldri har vært i nærheten av en fotballkamp av slike dimensjoner.

Det er noe helt annet å nå fram.

MED FASIT I hånd er det mulig å konkludere følgende: Eirik Hornelands pedagogiske evner rår ikke over makter over jord. Det er ikke bare å si det og selge inn den samme fotballfaglige overbevisningen til elleve vidt forskjellige sjeler. Noen er mer nervøse enn andre. Noen vil alltid ta valg de ikke gjør i Eliteserien. For på kvelder som denne kommer faktorer du normalt ikke kjenner på i hverdagen i spill.

Faktorer du ikke kan ta og føle på.

Ei eller tegne på ei taktikktavle

DET SÅ DU på Rosenborg før pause. Selv om de ikke ble overkjørt ble de plaget av hjemmelagets distinkte tilnærming til det å kjøre kontringer med kraft og gusto. Og når du blir plaget gjentakende ganger på dette nivået, der det gjerne går veldig mye fortere enn i Eliteserien, kommer også feilene.

De helt håpløse feilene.

Feil du rett og slett ikke kan gjøre.

EN FOTBALLKAMP SOM dette, der så vanvittig mye står på spill, er egentlig som å sparke opp døra til et mørkt rom. Du vet ikke hva som er der. Det du derimot vet, for sånn er det i alle fotballkamper utenfor Norge, er at grove defensive feil gjerne straffes med baklengsmål. Og når begge midtstopperne går i den samme duellen har du en sånn feil, en feil som ikke skal skje.

Det var det som skjedde da Dinamo Zagreb gikk opp til 2–0.

Det var sånn et levelig 0–1 til et veldig mye vanskeligere 0–2.

Og hadde Rosenborg hadde maksimal utur kunne det blitt 0–3 også.

Fordi Dinamo Zagrebs angrepsstyrke – de allerede omtalte kontringene – ble sjeldent dårlig håndtert.

JEG SKAL IKKE påstå at Eirik Horneland prøvde å gjøre denne bortekampen lettere enn den var. Rosenborg hadde sine øyeblikk og muligheter. Med flaks kunne de scoret et mål også. Og det var Samuel Adegbenroes selvtillit og dribleferdigheter, samt Vegard Eggen Hedenstads cornere, spesielt de fra høyre, som plaget kroatene mest.

Der, sammen med forbedringspotensialet som ligger i at Rosenborg klarer å koble på den sentrale midtbanen i langt større grad, ligger mulighetene for en lykkelig slutt etter 180 minutter.

DRØMMER ER SKREVET med hjertet. Resultatene viser seg alltid i iskaldt dagslys. Når sola står opp denne fjerde torsdagen i august, fem dager før Dinamo Zagreb kommer til Lerkendal, skinner lyset på 0–2. Det kunne vært verre, men det kunne også vært veldig mye bedre.

Der ligger skuffelsen.

Der ligger også håpet.