Det lukter vondt

En Mikel-forklaring og et par millioner i bestikkelser før slutt, er det lett å være enig med en kjenner i faget.

Den gamle skiskyttertreneren Viggo Aaberg har hatt fingrene sine borti mange av de store norske sponsorkontraktene de siste tiårene. Sånn er han en kjenner av den til tider lett gråstripete bransjen idrettsøkonomi. Viggo har både hørt om noen luftige overslag før og kanskje sett ett og annet tall som revisorene ikke ble vist, men nå er han sjokkert:

- Det luktet vondt av hele systemet, forteller han og kommer med beretningen om de London-turene som han og Morgan Andersen dro på forsommeren 2006.

- Jeg har aldri opplevd noe lignende. Jeg så på 150 meters avstand at det var noe som ikke stemte. Jeg hadde en veldig dårlig magefølelse da vi gikk inn på hovedkvarteret til SEM, sier han.

For de som verken har like fintfølende mage, det samme skarpe syn og samme presise hukommelse i denne saken om hvorvidt eks Lyn-direktør Morgan Andersen forfalsket John Obi Mikels overgangsskjema, minner vi om at Sports Entertainment&Media Group (SEM) etter forsvarernes mening definitivt er blant de slemme gutta.

DET GÅR det an å høre på idet Aaberg drar igjennom historien om hvordan Chelsea til slutt betalte drøyt 160 millioner kroner pluss rettighetene til et par av Mikels kamerater for å få den nigerianske storspilleren til klubben:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Morgan hadde fått beskjed av Mikels agent John Shittu om at Chelsea var på glid, og ville ha med meg til London for å forhandle. På den tida var jeg innleid sponsordirektør i Lyn, forklarer Aaberg:

- Chelsea-folket bare lo da Morgan startet møtet med å si at kravet var opp mot 18 millioner engelske pund. Men Morgan visste at Uniteds krav var 12 millioner, og trengte minst 16 i totalsum for at Lyn skulle sitte igjen med sine penger.

- Vi forhandlet da i tre, fire timer uten å komme noen vei. Så dro vi til flyplassen.

Det lukter vondt

- Underveis dit ringte Shittu som måtte snakke med oss. Derfor stoppet vi på en simpel utekafe og tok en hamburger og en cola. Shittu kom, og sa at Chelsea nå var villig til å strekke seg til 12 millioner pund. Siden den summen ikke ga noe til Lyn, og de hadde gitt etter så raskt, regnet Morgan med at det smarteste bare var å reise hjem. Det gjorde vi, sier Aaberg.

FORTSATT er han mektig imponert over Morgan Andersen som forhandler. For selvsagt ringte Shittu på vegne av SEM og Chelsea igjen:

- Neste uke var vi tilbake i London. Det var en spesiell tur. Det var da vi ble kjørt til hovedkvarteret til SEM der vi møtte sjefen deres Jerome Anderson, forteller Aaberg. For nye lesere er denne Anderson den samme spilleragenten som Rune Hauge, vår toppmann i bransjen, karakteriserte som en «hedersmann» under sitt vitnemål i saken forrige uke.

- Også det nye møtet gikk treigt, men så reiste alle Chelsea-folkene seg og fulgte Anderson ut av lokalet bortsett fra nestsjefen hans.

- Han spurte oss hva som skulle til før vi skiftet side.

- Var det en ren bestikkelse, spør forsvarer Schiøtz

- Jeg oppfattet det som en test på hvor nær vi var knyttet til Lyn og Manchester United. Morgan avviste det i hvert fall blankt. Så gikk vi ut til de andre som hadde vært med i forhandlingene, og der fortalte Morgan meg at han hadde fått et tilbud fra Jerome Anderson på 200 000 pund til oss hver.

- Etterpå snakket vi ikke noe særlig om det. Vi følte nok begge at det var en test.

FØRST TIL UNITED, SÅ TIL CHELSEA: Her har John Obi Mikel skrevet under for Manchester United i 2005. I Oslo Tingrett i går hevdet en tidligere Lyn-sponsorsjef at han og Morgan Andersen ble forsøkt bestukket da et agentfirma ordnet en overgang til Chelsea året etter. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FØRST TIL UNITED, SÅ TIL CHELSEA: Her har John Obi Mikel skrevet under for Manchester United i 2005. I Oslo Tingrett i går hevdet en tidligere Lyn-sponsorsjef at han og Morgan Andersen ble forsøkt bestukket da et agentfirma ordnet en overgang til Chelsea året etter. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

I så fall bestod Lyn forhandlerpar prøven med glans. Dagen etter sa Chelsea ja til å betale 16 millioner engelske pund for å få John Obi Mikel spilleklar, samtidig som Lyn fikk rettighetene til kompisene hans Edu og Bala:

- En formidabel avtale, konkluderer Viggo Aaberg.

PLUSS EN hemmelig avtale i og med at partene ble enige om å legge tvisten død der og da. Hele saken ville blitt minnene om noen heftige dager i en heftig bransje om ikke norsk politi på egen hånd hadde funnet falske spillerkontrakter i dødsboet.

I den saken forteller Mikel i politiforklaringen sin at han ikke har skrevet under noen kontrakt med Lyn etter at han fylte 18 år og derfor heller aldri har gitt tilbake denne kontrakten til Morgan Andersen før Start-kampen 24. april 2005:

- Han lyver helt klart, sier Mikel.