«Det må være lov å gratulere en olympisk mester»

PARK CITY (Dagbladet): Jørn Hoel sang «Drømmen om Kari Traa», Jørn Hoel gikk fra festen, og Jørn Hoel kom tilbake med Bjørn Dæhlie. Da kunne gullfesten starte.

OG ETTER EN LITT TRAA sponsorstart på festlighetene viste Bjørn at han fortsatt har det inne. Da han bød gulljenta opp til dans.

- Vinner jeg gull, skal jeg feste i tri heile dager, sa Kari Traa da vi traff hverandre i kanadiske Whistler for to uker siden. Vel, den første økta ser du bilder av her. Og om Kari var misfornøyd med deler av kjøringa som ga gull i kulebakken - det gikk dårligere og tyngre mot slutten - ble det omvendt på festen.

Etter at TV2s Arne Hjeltnes hadde preparert det første hoppet med medbrakt Vossa-øl på en halvannen liters vannflaske, var det utenkelig å lande.

KARI TRAAS første partynatt i Park City begynte i dannede former hos NRK i Norway House. Den fortsatte med et stuntintervju da det amerikanske TV-selskapet NBC «Tonight Show»-rocker David Chapelle (tenk Alex Rosén) stakk innom for å finne en gullvinner. Og når talkshowhelten Jay Leno går på lufta med et av Amerikas mest populære TV-programmer i morgen kveld, kan Kari sitte i San Francisco og minnes festen.

Da vil hun nemlig være ute av OL.

På vei til Hawaii med kjæresten.

Og mange minner fra sin største dag som idrettsutøver. Og fra en fest som først tok olympisk gullform da Bjørn Dæhlie som eneste kar på huset hadde rutine, vett og dannelse nok til å be gulljenta opp til dans.

- Fuktig og tett - det er min eneste kommentar til dansen, sier Bjørn Dæhlie og gliser. Før han legger til selvfølgeligheten:

- Det må da være lov å gratulere en olympisk mester.

Jørn Hoel hadde i anledningens navn jukset litt med ordene i «Har en drøm».

Og det låt det, som «Drømmen om Kari Traa». Men koringa fra sponsorer og andre mesterskapsrutinerte herrer - som har tatt en hard og lang utdannelse i stettglassenes nærmiljø - kan vi godt diskutere.

En annen gang.

ENGERDALSPRINSEN Gjermund Eggen, den tredobbelte VM-helten fra ski-VM i Oslo 1966, som kom sammen med Bjørn Dæhlie og Viggo Sandvik fra Vazelina Bilopphøggers, får imidlertid karakterer - her og nå - for både kunstnerisk innhold og utførelse av etter-VM-66-ønskekonsert-plagen «I Engerdal».

Det var aldeles praktfullt å bli minnet på at de raude georginene fortsatt står i glaset.

Og inntrykket av det musikalske innslaget, som gjentok seg sjøl et par- tre ganger av naturlige festårsaker, blir ikke dårligere når ryktene i amerikanske formiddagstimer dagen derpå forteller meg at Kari Traas gullfest på Scrub Steak var den sjette opptredenen på like mange lokale etablissementer i Park City denne kvelden og natta.

Det forteller om stayerevne.

Og at «I Engerdal» kan få sin renessanse på norske seiersfester i disse vinterlekene.

- VELDIG HYGGELIG alt sammen, sier Kari Traa etter at hun har avsluttet den mer formelle delen av partyet, som altså var veldig uformelt, med å kaste bløtkaka i ansiktet på sin personlige sponsors administrerende direktør, Toivo Møller Pettersen. - Og det var kjempeskoj å danse med Bjørn Dæhlie. Men det irriterer meg litt at han var så god og at jeg bare hang der i armene hans.

- Hadde jeg visst det skulle bli sånn, ville jeg øvd på forhånd.

Men Kari Traas gullfest var uten planer og regi. Den gikk sin egen vei sammen med klokka. Og sånn sett traff den hoppkanten og svevde langt ut over nattas kritiske punkt.

At det kan ta litt tid før nedslaget kommer, kan ingen bruke mot dem.

GULLVALSEN: OL-kongen Bjørn Dæhlie var den eneste som var kar nok til å by gulljenta Kari Traa opp til dans på seiersfesten i Park City.
DAG ÉN: Før OL sa Kari TRaa at hun skulle feste «tri dager» til ende om hun vant OL-gull. I går var en bra start.