- Det mangler vel 10 mill.

AALBORG (Dagbladet): I kveld bokser Ole Klemetsen sin 50. proffkamp. Jeg mener å ha sett 37 av dem. Og hadde alt vært normalt, ville han hatt penger i banken. Men det har han ikke. Kassa er tom.

- HVOR MYE VI HAR OMSATT, sier du - nei, det tør jeg ikke tenke på, sier pappa Big-John (64). - Vi er jo alltid blakke. Og for å si det som det er har det vært et helvete. Vi er jo ikke spesialister på penger noen av oss. Lukkøye (29) sitter i et mobilt dampbad - makan til de du finner på tegnefilmer - når far summerer proffkarrierens 49 første fighter. Han er litt ute av det fordi NTB har ringt fra Oslo og mener å vite at det ikke er kamp nummer 50, men 51, som bokses i kveld. Og mens Lukkøye svetter og pappa tenker, produseres konklusjonen i form av familiært teamwork:

- Hvis det de sier er riktig, må det være et tap vi har prøvd å gjemme unna.

Overlikningsnemda mente de hadde gjemt unna noen skattekroner også. Og tok dem - kraftig.

- Vi har ført regnskap, men hva faen hjelper det, sier Big-John. - De tok oss alle mann - både Ole, Lille-John og meg sjøl. Så nå tar vi spillejobber - vi hadde fem i påsken - og gjør så godt vi kan.

- Og prøver å ikke tenke på at de to rettssakene vi har vært oppe i har kostet oss fire millioner kroner. Minst.

- JEG ANGRER IKKE PÅ NOE, sier Lukkøye.

- Det mangler vel 10 millioner. Men økonomien er det jeg tenker minst på. For hva hadde vært alternativet - jeg var jo ikke noe skolelys. Jeg satt jo stort sett i skammekroken.

En ting er derimot helt sikkert sjøl om tallene er røde: Team Klemetsen - og mange med dem - har hatt det vanvittig moro. Og sjøl om pengene ikke er der som før i verden, er det fortsatt artig.

Og veldig hyggelig.

Men hvor gikk det galt?

- Vi hadde høye mål og har det fortsatt, sier Lukkøye.

- Vi har bare vært litt uheldige. Og så har vi blitt lurt av folk vi stolte på.

- Det har blitt noen smeller utenfor ringen også.

44 seirer og fem tap er Ole Klemetsens merittliste. I tallene ligger det mye hardtrening, mange gitargrep og enkelte seiersfester av en annen verden. Men anger? Nei, glem det.

- Det har bare vært koselig, sier Big-John.

I KVELD SKULLE LUKKØYE bokset den siste av 11 kamper i VM-stevnet her i Aalborg. For 15- 20 fighter siden - da man bodde på slott med vinkjeller og kjørte limousin - hadde det vært grei skuring. Men ikke nå - med nada gryn i kassa er det umulig.

Fordi Team-Klemetsen må rekke danskebåten fra Hirtshals til Kristiansand rundt midnatt.

- Sjøl om alt er brukt, så lider vi ingen nød, sier faderen. - Vi er jo et team på godt og vondt. Så det er ikke sånn at noen er blakke og noen er rike. Nei, her er det likhet.

- Alle er blakke.

- Hvordan er det mulig?

- Det må du nesten spørre skattevesenet om. Det er de som tok knekken på oss. For hjemme hos oss har alt gått i ei gryte. Som vi brukte av.

I DAGBLADET ONSDAG sa Lukkøye at han legger hanskene på hylla om det dukker opp en jobb han fristes av. Siden det har folk ringt hjem til mamma Wenche i Stavanger med tilbud. Men han gir seg ikke - ikke ennå.

Fordi han har lyst til å bli europamester.

- Det var medieskapt det der med at Ole skal slutte, sier Big-John. - Det er ikke noe vi har diskutert i familien. Men la meg si det sånn - han skal ikke bokse 50 kamper til.

- Det orker jeg ikke.

Lukkøye orker ikke han heller. Sjøl om han ikke er mett. For som nummer seks på europarankingen og nummer sju på den uavhengige verdensrankingen ser han muligheter. Til en brukbar utbetaling eller to.

- Neste gang må jeg få EM-kamp, sier han. - Det ligger i kortene. For jeg gidder ikke møte fler folk som bare reiser rundt og bokser. Jeg vil ha en utfordring - det må bety noe.

- Men du må da kjenne det - 49 proffkamper er jo ikke en tur i parken?

- FYSISK, MENER DU? Føler du at jeg snøvler? At jeg ikke er klar i toppen? Nei, hodet er det ikke noe i veien med. Og fysisk føler jeg meg akkurat nå som i mine beste stunder. Fordi jeg trives med treninga.

- Hva med luftveiene?

- Nesa er jo ikke blitt hardere da, som du ser. Men det er noe positivt ved det også. For kjæresten min Elisabeth sier det er den beste nesa i verden. Den bare legger seg utover og er aldri i veien når vi kysser.

PÅ GÅRSDAGENS INNVEIING og obligatoriske legesjekk var alt som det pleier å være i profesjonell boksing. I det ene hjørnet av rommet talte en lege øyne, armer og pulsslag. Diagonalt sto det ei vekt hvor to ikke-medisinere talte kilo. Og så skreik vi litt høyt - ga alle «a big hand» og «god bless» - og ønsket hverandre lykke til og velkommen tilbake i kveld.

At det lå et spedbarn på legesjekkbordet, var det knapt en sjel som tok notis av.

Den skal tidlig krøkes som god hook skal få.

<B>TILBAKE I MANESJEN:</B> Familien Klemetsen er på Danmarks-tur uten limousin og sjampanje. På gårsdagens innveiing i Idrettshallen konkurrerte Ole Klemetsen med et sperdbarn om legens oppmerksomhet.