MANNEN MED ANSVARET: Lars Lagerbäck må få på plass en offensiv som gjør at Norge scorer mål vinner kampene vi må vinne i høst. Det er lettere sagt enn gjort. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
MANNEN MED ANSVARET: Lars Lagerbäck må få på plass en offensiv som gjør at Norge scorer mål vinner kampene vi må vinne i høst. Det er lettere sagt enn gjort. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Fotballandslaget 2018

Det Norge ikke har tid til å øve på er det som må fungere til høsten

Fotballandslaget trenger mer enn noe annet gode offensive elementer i spillet. På denne samlinga har Norge en dag å øve på.

ULLEVAAL (Dagbladet): En dag med defensiv prioritering og en dag med offensiv prioritering. Det er det Lars Lagerbäck har til rådighet. Altså (nesten) ingenting.

MANDAGENS ØKT I Sandvika var en meningsløs lek for seks spillere der resten av landslaget bedrev restitusjon etter eget ønske i bakkant av helgas klubbkamper. Tirsdagen og onsdagen på Ullevaal er derfor eneste økter med virkelig og meningsfylt trening. For torsdag, dagen før kamp, er det ingen intensitet å snakke om.

Og så er det Australia.

LØRDAG FØLGER DET restitusjon før avreise til Albania, søndag en times lett trening på kamparenaen i Tirana og mandag ny kamp. Tirsdag er det hjemreise, god påske og vi sees i juni. Da alvoret, ifølge Lars Lagerbäck, virkelig begynner.

I september må resultatene komme.

I DET PERSPEKTIVET er fotballandslagets muligheter til forberedelser og forbedringer nesten skremmende dårlig. Jeg mener, et lag som i fjorårets to siste landskamper (0-2 Makedonia og 0–1 Slovakia) nesten ikke hadde offensive aksjoner og tegn på offensiv samhandling – i den siste hadde vi de facto ikke en eneste en – trenger jo tid til å få brikkene på plass. For selv om god organisering og en bedre defensiv struktur tar deg et stykke på veien, og ja, den norske defensiven er blitt noe bedre de siste fjorten månedene, så er det ikke bare en underdogs energiske og beinharde forsvarsarbeid, det som gir gode brudd, overgangsmuligheter og scoringer av typen Islands seiersmål mot England under Frankrike-EM, som vinner kampene mot tre antatt lavtliggende motstandere fra nivå tre på den europeiske rangstigen.

Det er jo ikke Tyskland, Italia og Frankrike vi møter i Nations League.

Det er Kypros, Bulgaria og Slovenia.

MED EN TRENINGSØKT i løpet av denne samlinga, og med en eller to når laget samles igjen i juni, krever det mye av spillerne. Det er de som skal agere ut ifra offensive retningslinjer gitt av Lagerbäck i forhold til risiko og balanse. Det er de som må lære hverandre å kjenne. Og derfor er det ekstra synd at to sv spissene i Lagerbäcks stamme, Joshua King og Alexander Sørloth, ikke er her og får øvd. Selv om de på topp ikke er veldig involvert i det med balanse og risiko – noen må jo bare ligge foran der, trøkke til og gå på alt så fort vi vinner ballen – er arbeidsfordelingen dem imellom, hvem som gjør hva, helt avgjørende for dynamikken i angrepsspillet.

RELASJONENE MELLOM BACK og kantspiller er også viktig. Lagerbäck hevder vi har hatt en viss framgang der. Jeg mener den framgangen er vanskelig å se, og at det heller gikk den stikk motsatte veien i november. Noen er klart bedre, mer kreative (og klokere) enn andre når det kommer til spillet med ball. De tilpasser seg omgivelsene, leser bevegelser og starter aksjoner med gode involveringer. Men så er dette med motspillet da, selve forutsetningen for å få et resultat i moderne fotball.

Alle som så og ble glade i Island for den enorme jobben de la ned på veien til å bli en EM- og VM-nasjon vet at Lagerbäck vil ha toveisspillere.

Det hjelper ikke om du er god med ballen om du ikke evner å flytte beina og dekke rom uten.