TUNGPUSTET: Norsk langrenn har gått på ei alvorlig omdømme-blemme og puster tungt om dagen på grunna av astma-debatten. Det er ikke første grang langrennsledelsen har stått i stormen. Foto: NTB Scanpix
TUNGPUSTET: Norsk langrenn har gått på ei alvorlig omdømme-blemme og puster tungt om dagen på grunna av astma-debatten. Det er ikke første grang langrennsledelsen har stått i stormen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Det norske langrennseventyret er også historien om grenser som sprenges. Ofte i det skjulte

Den påståtte bruken av astmamedisin på friske utøvere har ført norsk langrenn inn i ei alvorlig omdømmekrise.

BOMBEN: 20. juli sjokkerte nyheten om at Martin Johnsrud Sundby var utestengt i to måneder etter feilbruk av astmamedisin. Etter det har skiforbundet fått mer å svare for. Foto: John Terje Pedersen
BOMBEN: 20. juli sjokkerte nyheten om at Martin Johnsrud Sundby var utestengt i to måneder etter feilbruk av astmamedisin. Etter det har skiforbundet fått mer å svare for. Foto: John Terje Pedersen Vis mer

I juli ble Martin Johnsrud Sundby dømt for brudd på dopingreglementet. Siden den gang har det rast en voldsom debatt rundt den påståtte medisineringen av friske langrennsfolk. Uansett hvor høylytt langrennssjef Vidar Løfshus forsikrer at ingen løpere noen sinne er medisinert utover diagnosene de måtte ha, registrerer han nok en gang at langrenn engasjerer voldsomt.

- Det er ingen tvil om at det er engasjement, selv om vi godt kunne vært akkurat denne mediestormen foruten, sier Løfshus.

Han har lang fartstid i norsk langrenn, og er slett ikke ukjent med kritikk, hånlatter og beske kommentarer fra så vel konkurrenter som mediene.

For det er ikke få som mener astmamedisinbruken vitner om en ukultur.

I tilfelle er det en ukultur som har dype røtter i et Langrenns-Norge som hver eneste uke leter etter grep for å kunne gå fortere på ski enn konkurrentene.

Høydehusdebatten

Opp gjennom åra har norsk langrenn kommet med utrolig mange nyvinninger. Mange har skapt oppstandelse, oppgitthet og hånlatter. Men når en ser nærmere etter, har de andre nasjonene ofte vært kjappe til å adoptere norske innovasjoner.

FY-FY: Høydehuset i Trysil er forbudt område for norske utøvere. Men brukes av utlendinger, helt lovlig. Foto: NTB Scanpix
FY-FY: Høydehuset i Trysil er forbudt område for norske utøvere. Men brukes av utlendinger, helt lovlig. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I 1997 fikk vi en offentlig hanekamp mellom Bjørn Dæhlie, som eide og benyttet en campingvogn som gjorde nytten som høydehus, og den innbitte høydehusmotstanderen Vebjørn Rodal.

I 2003 kom vedtaket om at høydehuset, som langrennsleiren hadde vært pådriver for, var forbudt i norsk idrett.

I nyere tid er smøretraileren det mest kjente eksemplet på nyvinning. Norge ble latterliggjort da den enorme lastebilen dukket opp høsten 2009. Nå har alle nasjoner hver sin.

På studietur til formel-1

Sommeren 2010 reiste en delegasjon fra norsk langrenn - med sportssjef Åge Skinstad og smøresjef Knut Nystad i spissen - til Valencia i Spania på studietur for å se på formel 1-løp.

- Vi fikk mange hint om at hensikten vel var noen rolige dager og et par pils i sola. Hva kunne vel vi lære av motorsport, liksom, humrer Åge Skinstad.

Men faktum var at Skinstad og Nystad ville studere støtteapparatet i de suksessfulle Mercedes og Red Bull-teamene. Harald Huysman skaffet dem innpass.

NYE IDEER: Mange flirte da Knut Nystad dro på Formel 1-løp for å lære. Men utbyttet ble stort. Foto: Privat
NYE IDEER: Mange flirte da Knut Nystad dro på Formel 1-løp for å lære. Men utbyttet ble stort. Foto: Privat Vis mer

- Det ble en fantastisk lærerik tur. Vi så blant annet hvor utrolig stolt mannen som hadde ansvaret for Mark Webbers venstre bakhjul var over å lykkes i jobben sin og være en del av teamets suksess.

- Vi så hvor spesialiserte de var, minnes Skinstad, som i dag er ute av Skiforbundet.

Da de kom hjem, reorganiserte Nystad smøreteamet og innførte blant annet glid-sjef, festesjef og manuell sjef. Smørerne ble spesialisert.

- Vi lærte vel at vi ikke trengte 11 keepere for å stille det beste laget, vi trengte 11 spesialister som var sterke på sitt felt for å bygge et godt team der alle er like viktige, sier Nystad til Dagbladet.

TO ETASJER: På et Formel 1-løp i Spania fikk de norske langrennslederne ideen til en to-etasjers smørebuss. Ikke lenge etter var den på veien. Foto: Jørn H. Moen
TO ETASJER: På et Formel 1-løp i Spania fikk de norske langrennslederne ideen til en to-etasjers smørebuss. Ikke lenge etter var den på veien. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

- Det var også der vi fikk ideen til en toetasjes smørebuss etter å ha sett teamenes hospitality-busser, sier Skinstad.

Tørre å være best

Å være i forkant har vært et mantra i langrennsledelsen helt siden Norge som første nasjon innførte den revolusjonerende steinslipen av ski tidlig på 90-tallet.

Det gjelder på alle områder. Trening, helse, smøring, miljø.

Smøresjef Knut Nystad er av den oppfatning at gjør du som alle andre, får du maksimalt like gode ski som konkurrentene. Skal du ha det beste, må du tørre å gjøre noe annerledes, noe nytt.

- Joda, det har resultert i noen smørebommer, men også at vi har hatt fantastiske ski. Under lagsprinten i Falun-VM i 2014 for eksempel, utklasset jo Maiken Caspersen Falla og Ingvild Flugstad Østberg alle på jentesida. Petter Northug og Finn Hågen Krogh var enda mer suverene blant gutta, forteller Åge Skinstad.

- Jeg husker Finn Hågen var så begeistret over skia at han på sponsormiddagen den kvelden utbrøt: - Jeg glemte at jeg hadde staver!

- Dette var et av flere resultater av nytenkning og mot til å prøve å gjøre noe annerledes, sier Skinstad.

Plastfolie på gulvet

Før hver samling landslagene skal ha reiser altmuligmann Bjørnar Sandvig til det aktuelle hotellet fire-fem dager før løperne kommer. Han sjekker at alt er i orden. Og er det ikke det, tar han grep.

ALTMULIGMANN: Bjørnar Sandvig kjører 50 000 km i året for Norges Skiforbund. Han ordner det meste av logistikk. Foto: Tormod Brenna
ALTMULIGMANN: Bjørnar Sandvig kjører 50 000 km i året for Norges Skiforbund. Han ordner det meste av logistikk. Foto: Tormod Brenna Vis mer

- Jeg har alltid med plastfolie i bilen. Er det teppebelagte gulv må vi sørge for å legge plast i de rommene hvor løpere med luftveisproblemer skal bo, sier Sandvig til Dagbladet.

I disse dager pendler mellom han mellom Pontresina, Livigno og Seiser Alm, hvor de forskjellige landslagene er på samling.

- Jeg kjører cirka 50.000 kilometer i året i denne jobben, sier Sandvig, som er nede i Mellom-Europa i folkevognbussen sin fire-fem ganger i året.

Måtte kjøpe vaskemaskin

- I Val Senales, hvor løperne er mye, har vi fått ordnet det slik at vi har hele hotellet for oss selv i noen uker. Det er stengt for andre. Jeg har alle rommene lagret på pc-en min og hvordan de ser ut. Da kan vi fordele etter hvor utsatte folk er for luftveisproblematikk, for eksempel, sier Sandvig.

Under VM i Liberec i 2009 bodde den norske troppen på et internat. Siden rene klær er et kriterium for god helse, og vaskemulighetene ikke var tilfredsstillende, ble Sandvig sendt ut til et kjøpesenter for å kjøpe vaskemaskin og tørketrommel.

3,1 TONN: Da Bjørnar Sandvig ankom landslagssamlinga i Italia i forrige uke, var bilen stappfull av utstyr. Bilen veide over tre tonn. Foto: Privat
3,1 TONN: Da Bjørnar Sandvig ankom landslagssamlinga i Italia i forrige uke, var bilen stappfull av utstyr. Bilen veide over tre tonn. Foto: Privat Vis mer

I mangel på en bedre plassering, ble maskinene plassert - og brukt - på soverommet til juniorlandslagstrener Brit Baldishol.

I bussen sin har Sandvig med seg sykler, tredemølle, medisinballer, utstyr til fysioterapeutene, plastfolie og ei kasse med pålegg.

- Bilen veide 3,1 tonn da jeg kjørte fra Oslo. Men den er forsterket, da, sier han.

Første gang han fraktet ei tredemølle ned til Val Senales, holdt for øvrig svenskene på å le seg i hjel. Året etter hadde de med seg ei selv.

Trakk hele laget

Slik har det vært med mange ting.

- Vi ble ledd av da vi kom med egen kokk, baker, psykolog og coacher også, minnes Ulf Morten Aune.

- Nå har de fleste det, sier mannen som var norsk sprinttrener gjennom en årrekke og oppnådde eventyrlige resultater.

- Da sprinten kom for fullt ble det også fort klart at det var den mest ekstreme øvelsen for luftveiene. Vi innførte årlige sjekker hos spesialister og tok de forholdsreglene vi kunne for å hindre sykdom og restituere obstruerte lunger og luftveier på best mulig vis, sier Aune, som aldri har hørt om at ikkediagnostiserte har fått astmamedisin.

- Det forekom aldri. Og astmadiagnosene satt slett ikke løst. Det var omfattende testing av hver eneste løper hvert eneste år. Målet var slett ikke å gjøre funn for å gi diagnose. Hensikten var å holde utøverne friske, sier Aune.

- Sprint i kulde er så ekstremt at det høres ut som en kolsklinikk eller et lunge-sanatorium inni bussen etterpå. Vi måtte ta de forholdsreglene vi kunne, og satte strenge kuldegrenser.

FØLGES NØYE: Høydeopphold har vært en viktig del av treningen i over 25 år. Blodprøvene som tas i høyden skal sikre at utøverne ligger på riktig intensitetsnivå. Foto: NTB Scanpix
FØLGES NØYE: Høydeopphold har vært en viktig del av treningen i over 25 år. Blodprøvene som tas i høyden skal sikre at utøverne ligger på riktig intensitetsnivå. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Blant annet trente mange av løperne mange av hardøktene sine innendørs for å beskyttes best mulig mot kulda. Alle ble behandlet individuelt ut fra sine behov, sier Aune, som også ved flere anledninger trakk løpere fra start.

Til hoderisting fra konkurrentene og forargelse fra FIS-sjefene.

VM-gull etter startnekt

I VM i Liberec i 2009 vant Ola Vigen Hattestad to gull. Johan Kjølstad vant ett, og en sølv. Både Hattestad og Kjølstad har astma. Til dels kraftig astma.

Et par uker før de to sprinterne gjorde rent VM-bord skulle de gå renn i russiske Rybinsk. Men der var det 20 kuldegrader. Trener Ulf Morten Aune trakk hele det norske laget fra start. Alle andre nasjoner gikk.

- Folk latterliggjorde oss. Men vi var sikre i vår sak. Og den dag i dag er jeg overbevist om at Ola og Johan ikke ville klart det de klarte i Liberec om de hadde stilt opp i Rybinsk, sier Aune til Dagbladet.

- Seinere har løpere kommet til meg og sagt at de ønsket at de hadde hatt like tøffe ledere som Norge hadde, sier Aune.

- Det var frustrerende å ikke få gå det løpet, det husker jeg. Men jeg utelukker ikke i etterkant at det var riktig, selv om alle andre gikk. Det gikk jo bra i Liberec like etterpå, og jeg har alltid følt en trygghet overfor det medisinske støtteapparatet vårt. De passer på oss, og jeg har full tillit til de avgjørelsene de tar, sier Hattestad til Dagbladet i dag.

Drakk

Norsk langrenn ble åpenlyst ledd av da de hadde med seg egen meteorolog til OL i Nagano i 1998. Men effekten var såpass god at praksisen ble gjentatt ved seinere mesterskap.

Også på helsesiden har jakten på nye metoder alltid vært til stede.

- Jeg husker folk lo av oss da vi innførte antibac-boomen før OL i Torino for ti år siden, sier daværende langrennslege Hans Petter Stokke til Dagbladet.

- Hygiene har alltid vært prioritert, og vi var strenge med den antibacen. Løperne måtte alltid innom og vaske seg både når de skulle spise og foran og etter andre gjøremål.

Nå er håndhygiene og antibac standard i ethvert landslag.

- Antibac og skikkelig såpe er alltid med i bilen. Akkurat nå er jeg på vei til Livigno med ei kasse med såpedispensere. Det vet vi av erfaring at de ikke har på hotellet der, så det må vi sørge for at er på plass før løperne kommer, sier leder for helseteamet, Torger Hansen.

Han er mest opptatt av løpernes helse, men passer også på de små detaljene.

Drakk kraft-cocktail

I bilen har Hansen også med seg spesialtannkrem som han sørger for at alle løperne får.

- Løperne drikker mye sportsdrikke som inneholder en del syre. Derfor sørger vi å gi dem tannkrem med syrenøytraliserende middel for å beskytte emaljen på tennene deres. Det er ikke noe hokuspokus, denne tannkremen får du på apoteket, sier Hansen.

Under Torino-OL ga de norske lederne løperne en spesialdrikke rett etter målgang, en usedvanlig næringsrik kaloricocktail som opprinnelig er beregnet på kreftpasienter og andre som sliter med å få i se nok næring. Dette ble også gjort allerede på 90-tallet.

- Vi var kanskje først med det, det vet jeg ikke sikkert. Men vi valgte i alle fall å gjøre dette, gi løperne Nutridrink, sier Stokke.

Helseteamet mente at tradisjonell sportsdrikke med sukker, gjerne sammen med den vanlige bananen, ikke var tilstrekkelig.

- Etter en kraftutfoldelse som et langrenn haster det med å få i seg næring raskt. Nutridrink inneholder både fett og eggehvite, noe som var ganske nytt. Noen reagerte på at vi ga løperne fett, minnes Stokke.

Som et siste lite eksempel på hvordan det tenkes rundt løpernes generelle helse og restitusjon, vet Dagbladet at alle landslagsløperne har fått ei Tempur-seng med butikkpris på rundt 50.000 kroner hjem til seg. Fordi de restituerer hakket bedre i nettopp den type madrasser.

Norsk langrenns suksess skyldes nok flere faktorer enn en forstøver med saltvannsoppløsning.