TI KAMPER UTEN tap, 24–2 i målforskjell siden 0–2 for Burnley 22. januar, avansement i Europa League, FA Cupen og en tredje derbyseier over Manchester City – alt dette får Ole Gunnar Solskjærs Manchester United til å framstå som et lag som har knekt kodene. Samlet de løse trådene om du vil, etter et år under beleiring av kritikernes høye røster og skarpe penner.
Om du skummer overflaten, vel å merke.
Bak resultatene, der de mange variablene forteller den fotballfaglige sannheten, finner du faktum.
DET ER VANSKELIG å kritisere ti kamper uten tap. Gjør du det leser du statistikken som fanden leser bibelen. Ti kamper uten tap er ti kamper uten tap på alle nivåer. Der Manchester United befinner seg, litt mer enn det. Og mer enn de sju seirene og tre uavgjorte kampene som har snudd sesongen, er det tallene man ikke trenger å lete etter en gang som virkelig er imponerende.
Torsdagsklubben holder fortsatt mål
Målsnittet framover er 2,4 scoringer per kamp siden 0–2 for Burnley hjemme på Old Trafford.
Snittet på innslupne mål, inkludert det David de Gea nærmest kastet i eget mål mot Everton, er utrolige 0,2.
DERFOR ER UTSKJELTE Manchester United nå i flytsonen til å kunne redde sesongen, nå det overordnede målet som er Champions League 2020/2021, og kanskje vinne et trofé på veien.
Skjer det kan sesongen 2019/2020 påføres stempelet "mission accomplished".
INGEN FORLANGTE MER før sesongen. Der Manchester United befant seg for åtte måneder siden, på den smale Solskjær-sti med liten vilje til å gjøre de store spillerinvesteringene fansen skreik etter, var det ikke mulig å forlange mer. Nei, det var lettere å rope "sesongen er ødelagt" da Liverpool herjet med dem på Anfield, eller "dette går helvete, spark manageren" da Burnley dro fra Old Trafford for snart sju uker siden.
Begge gangene, pluss noen til, var sesongen ødelagt.
Har ikke hørt liknende støy
Nå er den, om ikke reddet, tilbake på skinner.
DA MANCHESTER UNITED slo Manchester City enda en gang søndag kveld hadde de ballen 35 prosent av tida. Det er for lite. For et lag som ønsker å styre kampene er det altfor lite, spesielt hjemme. Og når bare 74 prosent av stusselige 292 pasninger går til en i rød trøye, er det også store mangler.
Det er for dårlig.
BALLBESITTELSEN CITY HADDE, 753 pasninger med en treffprosent på 89, ga bortelaget kontrollen i kampen. Sånn vil ikke Ole Gunnar Solskjær det skal være på Old Trafford. Når City kontrollerer blir det trykk, og trykk skaper ofte dødballer, spesielt cornere. Sånn skal heller ikke et bortelag få lov til å utfolde seg på Old Trafford.
Manchester City hadde 11 hjørnespark, Manchester United hadde to.
Likevel – selv om City hadde ballen, alle pasningene, traff med de fleste av dem og altså produserte 11 cornere, var det United som skapte flest avslutninger, målsjanser og mål.
DET ER FOTBALLENS paradoks, og akkurat nå Manchester Uniteds seiersresept og forbedringspotensial. Laget har veldig mye å gå på. Oppsiden for en klubb av Manchester Uniteds kaliber er enorm. Ole Gunnar Solskjærs lag er ikke godt nok til å kommandere, styre og vinne fotballkamper mot gode motstandere.
Men de er gode nok til å vinne med det de er blitt gode på.
Der forsvarsspillet og en rekke marginer holder dem flytende, og kontringene, dødballer og individuelle høydepunkter vinner poeng og gir avansement.
Ole Gunnar Solskjærs plan ser derfor ut til å virke.
Det var ikke mange som trodde det i januar.
Staheten vinner fotballkamper
